Det tar litt tid før døra åpnes. Til slutt kommer han ut, kun iført rød boksershorts og bustete hår.

– Var det i dag dere skulle komme? Det hadde jeg helt glemt, sier Bjarne Brøndbo til Namdalsavisa.

Han setter på kaffevannet og finner fram noen kopper. Det ble seint i går, forklarer han. Mye som skal ordnes til den store dagen. Fredag braker det løs med bursdagsfeiring. 120 er invitert – familie, venner, musikerkolleger og bransjefolk.

– Jeg og Lise (Bjarnes kone, journ.anm.) ordner rammene – mat, bordplasseringer og så videre. Jeg åpner ballet med å presentere alle gjestene. Kanskje blir det musikk. Ellers vet jeg ikke hva som skal skje – jeg håper på noen overraskelser, sier han – nå nydusjet og litt mer våken.

– Du er glad i oppmerksomhet?

– Det blir jo helt feil å si noe annet. Så klart gleder jeg meg. Å være sammen med dine nærmeste i festlig lag er jo det «likaste» som finnes.

SE BILDEGALLERI: Bjarnes baris gjennom 50 år

Det er lite 50-årskrise å spore hos D.D.E.-vokalisten, bilopphuggeren og familiefaren.

– Som Lornts Mørkved sa en gang – det er ingen sensasjon å bli 50 år i verdens beste land. Mamma er mer opphengt i det der. «Tenk at du blir 50 år», sier hun. Jeg har jo tenkt tanken at jeg nå har levd lenger enn jeg sannsynligvis har igjen. Pensjonisttida nærmer seg. Jeg har det travelt – men egentlig er det ikke noe jeg må gjøre.

– Du har oppnådd det du vil oppnå?

– Når folk sier at jeg er heldig, pleier jeg å parere med å si at du ikke kan ha flaks i 22 år på rad. Det er en liten dose tilfeldigheter, men mest hardt arbeid. Da D.D.E. i 2002 kunne feire ti år, hadde vi oppnådd det færreste kan håpe og drømme om. Ingenting var planlagt, i starten var bandet ment som en artig «attåtnæring». Da vi først bestemte oss for å satse, ble suksessen større enn vi hadde drømt om, sier han.

Selvopptatt – en uunngåelig konsekvens

Å være frontmann i et av landets mest folkekjære band har ikke bare fordeler.

– Som frontmann får du mest oppmerksomhet. Samtidig kan du ikke tillate deg å ha en dårlig dag på jobben. Jeg har stått på scenen med 40 i feber og kastet opp både før og etter konsert. Likevel har jeg levert det publikum forventer av meg. Det går på innstilling, sier han.

– Har suksessen forandret deg som person?

– Jeg har sikkert blitt mer selvopptatt. Det tror jeg er en uunngåelig konsekvens. Eller hva sier du, Lise?, roper han til kona i vaskerommet.

– Ja, han har forandret seg – og kan være fryktelig selvopptatt. Det skyldes nok «skader» fra all populariteten, sier hun.

Da D.D.E. slo gjennom for alvor, på midten av 90-tallet, var 200 reisedøgn i året ikke unaturlig. Bjarne legger ikke skjul på at familien ofte har havnet i andre rekke.

– Noen ganger må du ta muligheter som går utover planene med familien. Det har blitt noen sånne krasjer opp gjennom åra. Jeg kunne nok ha vært mer til stede når ungene var små, sier han.

Han ser opp på bildene av guttene – Tobias, Andreas og Espen. Nå voksne alle tre.

– Jeg er stolt av at jeg fremdeles bor på Høknesåsen med familien min, og stolt av at Lise har oppdratt tre gutter som ser ut til å ordne seg bra her i livet. Hun har vært min bauta i livet, viktigste støttespiller i alle disse år – og har ofret mye for karrieren til meg og D.D.E., sier han.

– Aldri gammeldags å underholde folk

I dag er situasjonen litt annerledes. D.D.E. har færre reisedøgn, Bjarne har flere solooppdrag som foredragsholder og entertainer, samt tatt på seg mer ansvar på bilopphuggeriet Bil 1 Din, familiebedrifra på Skage.

– Å være «din egen lykkes smed» er både helt fantastisk og helt jævlig. Du vet sjelden noe om oppdragsmengde og inntekt. D.D.E. er i en behagelig flyt – vi spiller når vi selv har lyst. Enten fordi det er artig, er smart/viktig for oss eller på grunn av inntekt. Hva som skjer med bandet i åra som kommer, vet jeg ikke. Men jeg er uansett heldig som har evnen til å gå på scenen og underholde folk – uten lysshow, pyro og effekter. Akkurat det blir aldri gammeldags, tror jeg.

Brøndbo beskriver det siste året, etter at låtskriver Frode Viken ble syk, som et vakuum.

– Han var klar på at vi skulle fortsette uten ham. Med sønnen Daniel som gitarvikar, er det enkelt å opptre. Men Frode er jo låtskriveren, uten ham kan vi ikke gi ut noe nytt D.D.E.-album. Jeg tviler ikke på at han kommer tilbake med mer musikk. Uansett må vi sikkert spille «E6» og «Vinsjan på kaia» til dagen vi ikke evner å spille lenger, flirer Bjarne.

– Hvilken D.D.E.-låt liker du selv best?

– Jeg er svak for balladene. «Ville fugla», «Som splintra speil», «Det fine vi hadd sammen» – bare Frode er i stand til å lage sånne låter, sier han.

En sosialdemokrat kjøper ikke Volvo

Hunden Cæsar er utålmodig og vil ut på tur. Når naturen kaller må selv Namdalens største kjendis trå til.

– Du er Namdalens eneste A-kjendis?

– Hva med Snåsamannen? Nei, det der tenker jeg ikke så mye på. Heldigvis har jeg blitt kjent for noe jeg er stolt av – av musikk som andre også setter pris på, sier han.

Tv-tilbud har det i alle fall vært mange av. Nylig har vi sett namsosingen i program som «Allsang på grensen», «Kisten» og «Sanger om Norge». Nå er han under opptak i NRK-satsinga «The Hit» og til høsten blir han å se på TV 2s publikumssuksess «Hver gang vi møtes».

– Jeg sier nei mer enn ja. Jeg kunne ha laget mye mat på tv, i firestjerners ditt og firestjerners datt, sier han.

Med suksess følger også jantelov, noe Bjarne brukte litt tid på å overvinne.

– En gang hadde jeg lyst på en ny Volvo, men kjøpte i stedet en Renault – for å framstå som fornuftig sosialdemokrat. Jeg har nå lært meg å gi blaffen i hva folk mener og tenker om meg. Jeg kjører den bilen jeg vil kjøre, uavhengig av hva naboene eller folk i byen måtte tenke.

Alltid en åpen koffert liggende

Med alderen har han også blitt mer samfunnsengasjert – og er ikke redd for å stikke hodet fram når det er snakk om næringsutvikling eller vegutbygging.

– Når det gjelder Fv. 17-saken viser den at lokaldemokratiet er vår verste fiende. Når ting blir skrinlagt fordi folk ikke blir enige, blir jeg engasjert. Da klarer jeg ikke holde kjeft, sier han.

Et sted han klarer å holde kjeft, og senke skuldrene, er på Statland – der familien har feriehus.

– Jeg er blitt veldig glad i Statland. Der kan jeg slappe av, klippe plena, male eller holde på med ved. I redskapsboden er alt på stell. Her heime er det nærmest kaos i garasjen. Klærne henger aldri i klesskapet og det er alltid en koffert som ligger åpen. Jeg er alltid midt imellom noe.

Akkurat den biten håper han å endre på.

– Jeg ga meg selv et løfte – at etter fylte 50 skulle jeg ha tre uker sammenhengende fri i året. Det har jeg aldri hatt. Med åra skal jeg til og med prøve å øke til fire og fem uker, sier Brøndbo.

Med andre ord – mindre rampelys og mer familietid. Eller aller helst – en kombinasjon av de to, slik feiringa fredag blir.

Turen til Cæsar ble ikke så lang. Nye oppgaver for matfar venter. Jubilanten har det travelt – med ting han egentlig ikke må gjøre.

– Er du lykkelig?

To sekunders tenketid. En titt på Cæsar og så nedover Høknesåsen, før svaret kommer.

– Ja, æ e jo det.

Bjarne og pappa Arne Brøndbo. Foto: Rai Rai Entertainment AS.
Familiebilde. Foto: Rai Rai Entertainment AS.
After Dark anno 1985. Foto: Rai Rai Entertainment AS.
D.D.E. Foto: Rai Rai Entertainment AS.
D.D.E i 1992. Foto: Rai Rai Entertainment AS.