25-årsjubileet feires i kveld med artister Odd Nordstoga, Bror Tødenes, Joakim Rødbergshagen, Autolaser og Margaret Berger godt støttet av «husbandet» Trondheim Symfoniorkester.
Samtidig diskuteres fremtiden til Olavskvartalet som består av Olavshallens konsertsaler i tillegg til butikker og næringslokaler, undervisningslokaler og hotell.
Internasjonalt preg
– Ideelt sett skulle vi hatt en konsertserie med artister som er i skuddet og som veldig mange ønsker å høre. Men de leier ikke salen, de må jaktes på og ofte overbys for å komme, sier tidligere direktør Grete Komissar.
Hun overtok sjefsstolen i 1994, og takket av etter 20 år i mars i år. Komissar er klar på at programmet i Olavshallen de senere årene har vært preget av utleie og få egne satsinger. Mindre støtte fra kommunen som igjen førte til mindre sponsorstøtte, ombygninger og økte driftskostnader førte over tid til at det ble mer effektivisering og omorganisering og langt færre ressurser til egen programmering, ifølge henne.
– Det er noe med å kunne få artister også gjennom året, ikke bare knyttet til festivalene, som jeg synes konserthusene nå er for dårlig i stand til å ivareta. I dag preges Olavshallen av en del lokalproduksjoner og mye show og revy, mener Komissar.
– De store høydepunktene kom de første 10-12 årene hvor vi hadde anledning til å programmere ut fra mange hensyn. Vi kunne ta inn store klassiske stjerner og størrelser innenfor pop, rock og blues. Det mener jeg ga Olavshallen et større internasjonalt preg og en større identitet som er i samsvar med det jeg som direktør mente huset skulle tilby.
– Det jeg er stolt av er at jeg klarte å drive Olavshallen i 20 år i balanse og at vi har klart å spare opp betydelig kapital for nødvendige investeringer, sier hun.
Av personlige favoritter nevner hun besøkene fra Nasjonalballetten og Culbergballetten og artister som Willie Nelson, Emmylou Harris, Diana Krall, Pat Metheny, Gary Moore og Dianne Reeves.
Ønsker ny generasjon velkommen
Nå er hun spent hvem som skal lede Olavshallen videre.
– Jeg ønsker lykke til i kveld og håper Olavshallen får en kreativ og dyktig leder med et godt nettverk som kan få til et godt samarbeid med kommunen for videre utvikling. Etter 20 år med meg kan det være fint å få inn en ny generasjon. Man tenker jo og forholder seg til samfunnet på en litt annen måte når man er i 40-årene enn når man er 63 år, som meg, sier den tidligere direktøren.
Selv er hun i Spania for øyeblikket og har ikke anledning til å komme til festforestillingen i kveld.
– Det er hensiktsmessig for kommunen å overta næringsdelen, jeg vil ikke uttale meg om resten av bygget. Men mest av alt ønsker jeg at driftsorganisasjonen blir tilført noen penger sånn at det er mulig å føre en programmerende virksomhet, ikke bare det man får inn på utleie. Det blir et annet program da, sier Komissar som har flyttet fra Trondheim til Nesoddtangen for å komme nærmere familien.
Nødvendig vitalisering
Kulturhusets første direktør, Søren Hjorth, deler langt på vei Kommisars tanker.
– Mitt håp for fremtiden er at Olavshallen igjen kan bli et kreativt hus, istedenfor å være et utleiebyrå til turnerende produksjoner. Det er relativt uinteressant, det hadde vært mye bedre om Olavshallen hadde en arrangementsansvarlig avdeling. Jeg synes at hele Olavskvartalet bør bli et kulturhus. Kulturskole, konservatoriet og TSO bør samles under ett tak. I butikkene eller «garasjene», som jeg kaller dem, kan det være et restaurantmiljø med innvandrerrestauranter, sier Olavshallens første direktør, Søren Hjorth.
– Nå gjelder det å få inn kreative krefter og gjøre Olavshallen vital igjen, og det er ikke bra at det har gått så lang tid uten en ny leder.
Oluf slo an
Hjorth minnes en intens periode før åpningen i september 1989. Med seg hadde han markedssjef Erling Berg og arrangementssjef Pelle Arntsen.
– Adressa-journalist Bjørn Johan Jacobsen kalte Erling for «B-52» og meg for «Spitfire». Vi var et veldig godt, kreativt lag som fikk ting til å skje. Det var en flott tid. Kommunen ga oss beskjed, «vær så god driv huset», og vi fikk laget stiftelsen Drivhuset, forteller Hjorth.
I en periode gikk næringslivet i byen årlig inn med én million kroner for å sikre gode arrangementer. Lederduoen hadde full kunstnerisk frihet.
– Derfor kunne vi gjøre vovede ting den gangen, sier Hjorth og nevner at de hentet inn «Chess» fra London til 12 utsolgte forestillinger i 1991, det samme med Arja Saijonmaa og Mikis Theodorakis som spilte 14 utsolgte konserter sommeren 1993.
Et annet sikkerstikk var Arthur Arntzen og Tore Skoglunds «Olufspelet» som også gikk sin seiersgang i byen i 1993.
– Det er revy trønderne vil ha, humrer Hjorth.
– Samtidig greide vi faktisk å tjene penger. Noe gikk ikke like bra, men totalt sett gikk det bra rundt, sier Hjorth som etter det seks år lange åremålet søkte seg til direktørstillingen ved Ringve Museum.
Peterson gratulerte
– Hva er høydepunktet i Olavshallen for deg de siste 25-åra?
– Jeg må si det var et kjempestort øyeblikk med åpningskonsert fem dager før den offisielle åpningen. Gamle Oscar Peterson gjorde en fantastisk konsert hvor han tok mikrofonen og gratulerte Trondheim for en flott sal med god akustikk, sier Hjorth som mener salen fortsatt er en av de beste salene vi har i landet akustikkmessig.
Selv er han ofte innom på Trondheim Symfoniorkesters konserter.
– Jeg har hatt veldig mange høydepunkter med TSO gjennom årene. Utviklingen de har hatt er så morsom og bra, ikke minst med Urbanskis inntreden, sier Hjorth (67) som i dag jobber som kulturrådgiver for Nidaros Bispedømme.
