Rocken har ikke mange eksempel på gode far-og-sønn-plater, under felles artistvignett. Stefar og stesønn i Spirit ligger kanskje dette prosjektet nærmest. «Sukierae» er Wilco-sjef Jeff Tweedy på sang, strenger og tangenter, med sønn Spencer på trommer.
Tidvis utflytende dobbeltalbum med 20 sanger er både uttrykk for stormannsgalskap og Tweedys evne til å tilsynelatende puste musikk, over stort spekter. Musikalsk er «Sukierae» nærmere Wilco i sound enn Tweedys andre sideprosjekt. Så hvorfor bytte en av verdens beste trommiser, Glenn Kotche, med 18-årige Spencer Tweedy?
Tja, hvorfor lot The Band Richard Manuel overta stikkene for Levon Helm på flere sanger? Det ga en annen karakter. Det gjør det her også. Til åpen, varm plate som vil dele folk. Den kunne vært kortere. Som løst dobbeltalbum hvor melodiske perler og mer skissepregede mellomspor kaster lys på hverandre, er «Sukierae» styggfint argument for pappaperm.
Høydepunkt:«Where My Love»
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG