Når en krimsuksess i bokform i hui og hast blir spillefilm, er det relativt sjelden det blir noe mer enn grei spenningsfilm av det. Gillian Flynns «Gone Girl» fra 2012 fungerer svært godt på lerretet. Det kan ha noe med at forfatteren også har skrevet manus, men viktigste årsak er nok at en av amerikansk films aller beste filmskapere de siste 20 åra, David Fincher, står bak.
Bare måten «Gone Girl» ruller ut intrigen på, er filmfortelling på et nivå vi sjelden ser i krimfilm i våre dager. I løpet av filmens første minutter sirkler kamera og musikk inn småbyen i Missouri hvor handlingen utspiller seg med et raffinement og en stil som gir assosiasjoner til Hitchcock.
Ben Affleck spiller den tidligere journalisten som melder sin kone savnet, på deres fem års bryllupsdag. Gjennom tilbakeblikk på deres forhold, fra han og fra hennes dagbok, tegnes et bilde av et samliv og en forsvinning som framstår mer komplekst jo mer vi får vite.
En av de fremste kvalitetene til «Gone Girl» er at den både funker som en spennende hvem-gjorde-det-krim og som moderne samlivsdrama. Til en kjølig, skremmende variant av «Et dukkehjem» hvor både hun og han har sine svin på skogen.
Ben Affleck har gjort en imponerende karrieresving etter at han begynte å lage interessante filmer igjen, foran og bak kamera i 2007. Han er god som mannen som melder kona savnet og får mistanken retter mot seg. Det er likevel britiske Rosamund Pike som er aller best her. Som den forsvunne kona tar hun steget fra dyktige biroller til bærende Oscar-kandidat.
Kokken fra «Treme», Kim Dickens gjør den beste politikvinnen fra Midtvesten siden Frances McDormand i «Fargo». Lydsporet til Trent Reznor og Atticus Ross bygger opp under følelsen av at det er noe ubehagelig som skurrer ved historien. I krimkatalogen til Ficher er «Gone Girl» bedre enn «The Girl With The Dragoon Tatoo»(2011), men ikke helt oppe med «Zodiac»(2007).
Det er fascinerende å se en kjølig thriller som med dyktighet og stil bygger opp spenning og holder på den, selv om vi som publikum gjennomgående får vite mer av hva som har skjedd enn de fleste i historien. Likevel klarer filmen å skape intenst, godt drama uten å ofte helhet for kortvarig spenning. «Gone Girl» er sannsynligvis årets beste amerikanske thriller.
