Nest etter superhelter er det ingenting publikum liker bedre enn filmer hvor en hovedperson kjemper en innbitt kamp for å drive demoner ut av en eller flere bipersoner. Det synes i alle fall studioene i Hollywood overbevist om. Ukritisk har derfor filmmediets mektigste de siste årene rullet ut den ene formelbaserte eksorsistfilmen etter den andre. Riktignok har det dukket opp en eller annen godbit, men hovedinntrykket er at studioene ikke bruker bossbøtta flittig nok.
Som en djevelutdrivelsesfilm av den altfor forutsigbare typen, er det akkurat der «The Quiet Ones» burde havnet. Denne fortellingens uheldige, djevelbesatte hovedperson er 21 år gamle Jane (Olivia Cooke, «Bates Motel»), mens det er Jared Harris («Mad Men») og Sam Claflin («The Hunger Games») som har tatt på seg den utakknemlige oppgaven med å finne ut hva som har tatt bolig i henne.
Fortellingen er satt i 1974 og skal være løst basert på et virkelig eksperiment som ble utført i Toronto i Canada to år tidligere. I eksperimentet førsøkte forskere å mane frem et spøkelse basert på den fiktive karakteren Philip.
Historien i «The Quiet Ones» ligner lite på dens virkelige forelegg. Man mistenker at «basert på en sann historie»-merkelappen mest av alt er satt på for å henge seg på «found footage»-trenden som ble startet med «Blair Witch Project» i 1999 og forsterket med «Paranormal Activity» i 2007.
Hadde «The Quiet Ones» faktisk vært fra 1974 ville den hatt en rimelig sjanse til å overleve som kultfilm. 40 år senere har den omtrent like store sjanser som en kalkun på thanksgiving.
Anmeldt av MORTEN S. SMEDSRUD