- Det er naturen, det er havet, og det er den stillheten. Jeg vet ikke hvor mange timer jeg brukte bare på å se på havet, sier Ringstad Olsen.
Sammen med åtte andre reiste teknikeren fra Trondheim til Bjørnøya i desember i fjor, midt i mørketida - og ble der til juni, da midnattssolen var kommet.
Teamet var tilknyttet den meteorologiske stasjonen på øya, og samlet inn værdata som de sendte til fastlandet.
- I starten gikk mye av tiden med på å sette seg inn i arbeidsoppgavene. Det passet bra, for da var det bekmørkt. Etterhvert som det ble mer lys, gikk vi mye på tur. Velferden har seks hytter de disponerer. Det bor også fire hunder på øya som jeg ble veldig glad i, sier Ringstad Olsen.
Fare for isbjørn
Hundene er der først og fremst som isbjørnvakter, men fungerte i praksis som turkompiser. Teamet så ikke isbjørn under oppholdet.
- Det er ikke sett isbjørn der siden 2009. I fjor vinter så de spor. Man er avhengig av nok is mellom Spitsbergen og sørover for at isbjørnen skal trekke helt til Bjørnøya, sier Ringstad Olsen.
For sikkerhets skyld hadde de likevel alltid med seg gevær. Etter at en person ble drept av isbjørn på øya i 1971, er man blitt opptatt av sikkerheten.
90 år med værobservasjoner
Bare noen få utvalgte får bo på øya i seks måneder om gangen og jobbe for Meteorologisk institutt. I over 90 år har det vært gjort værobservasjoner der.
I tillegg til å observere ulike værfenomener, sendes det opp værballonger flere ganger i døgnet. Målingene brukes til å utarbeide værvarslinger og spesialvarsler for skipstrafikken. Også for klimaforskningen er målingene verdifulle.
Bjørnøya ligger midt mellom Tromsø og Spitsbergen, cirka 50 mil unna nærmeste sivilisasjon. Øya er ofte innhyllet i tåke, og det er nettopp vær- og vindforhold som gjør den så utilgjengelig. Hit går det ingen offentlig transport, og det er ingen fast bosetting.
Stein- og isørken
Likevel ønsker meteorologifullmektig Hans-Olaf Reitås fra Meråker seg allerede tilbake.
- Jeg synes det var fantastisk. Jeg trivdes veldig godt, og vil prøve å komme meg tilbake, sier han.
Reitås synes ikke isolasjonen var det vanskeligste.
- For meg personlig var den største utfordringen å bo så tett innpå åtte andre, sier han.
- Hva var det som gjorde størst inntrykk?
- Den storslagne naturen. Det finnes ikke et eneste tre. Det er nærmest en stein- og isørken. Likevel er det storslagent, vi gikk mange turer. Været skiftet veldig fort hele tiden. Det kunne gå fra finvær til full snøstorm på en halvtime.
Venner for livet
Ringstad Olsen synes også at det å bo så tett på andre var mer utfordrende enn isolasjonen.
- For vår del gikk det veldig fint. Vi var ulike personer, men det var ingen krangling eller uenighet eller slike ting. Jeg fikk ingen fiender, men jeg har fått flere venner for livet, sier han.
- På mange måter er man i en boble. Man har ingen av de hverdagstankene man har på fastlandet. Man har kun samfunnet der oppe og forholde seg til. Det gir rom for å tenke større tanker om livet, døden, havet og kjærligheten, sier han.
Et helt unik sted
NRK hadde et team på plass som dokumenterte oppholdet. Det er blitt til en serie i seks deler, «Bjørnøya», som starter på NRK1 tirsdag.
TV-serien på seks episoder prøver å gi svar på hvorfor noen velger en slik jobb, hva den betyr for dem og hvordan livet på Bjørnøya er.
- Vi hadde lyst til å skildre et helt unikt sted, med ni mennesker som gjør værobservasjoner som vi alle er avhengig av, sier Beate Hårstad Jensen, redaksjonssjef for riksproduksjonen i NRK Troms.
- Bjørnøya er et arktisk område som man hittil har sett veldig lite fra. Øya har fantastisk natur. Vi gleder oss til å få vise nordlys, stjerner, snøstorm og minusgrader, sier hun.
