«Det er på tide å bare si det som det er, for vi mangler en stemme», åpner Kaveh på «Sannheten Sårer». Han har akkurat fylt 20, men allerede bemerket seg som en av de mest spennende nye rapperne her til lands. Nå blir også de høye ambisjonene hans understreket av de første strofene på debutalbumet.
Kaveh har mye på hjertet, og virker mer enn villig til å ta på seg rollen som en slags profet i hettegenser. «For et ansvar har blitt gitt meg, så kan'ke samsvare med pisspreik (…) sannheten sårer, men ærlighet varer lengst og jeg sier denne shiten fordi denne shiten trengs», hevder han - og setter samtidig lista skyhøyt for sin egen posisjon som artist.
Det funker overraskende bra, for til tross for at ingen liker bedrevitere, fronter Kaveh gode verdier det er lett å nikke i takt med. Vi vet allerede at han står i mot kokainpresset fra «Snufs», og han fortsetter anti-dop uttalelsene på låter som «Mellommåltid - Grønnsaker» som blant annet løftes av skarpe linjer som «Du kaller det brorsbånd, jeg kaller det halsbånd».
Det er umulig å overse Karpe Diem-referansene. Kaveh har en lignende bakgrunn (med oppvekst i Oslo og foreldre fra Iran) og mens han forteller om kulturforskjeller, farens reise fra Teheran til Norge og unnskylder banningen ovenfor moren sin, beveger han seg i kjente spor. Han når likevel ikke opp til duoens samfunns- og språkforståelse; men gi ham noen år, så får vi se.
Et sted mellom anstrengt og henslengt støttes «Sannheten sårer» av en bemerkelsesverdig produksjon. Den er helhetlig og knytter låtene godt sammen. Basstunge «Hakke 10» og «Shamener» bringer en nerve til lydbildet, og bringer noe skittent til en ellers luftig struktur. Lalla Carlsen-samplingen på «Snufs» må dessuten nevnes, da den må være noe av det bedre vi har hørt i norsk hiphop.
Med de svenske produsentene Chords og Collén har Kaveh visstnok funnet frem til kjernen av sitt lydbilde, og sammen med gjester som Timbuktu, Yosef fra Madcon, Lido samt en Odd Nordstoga-sampling(!), glir «Sannheten sårer» frem som et godt produsert og helhetlig album. Interessen svekkes dog på låter som «Tone Damli», som først og fremst føles som et PR-stunt, à la Lars Vaulars «Kem Skjøt Siv Jensen», uten slagkraft eller synlig poeng.
Alt i alt står likevel «Sannheten sårer» som et solid utgangspunkt for en karriere som kan bli skikkelig bra.
Høydepunkt: «Snufs»
Anmeldt av SARAH WINONA SORTLAND
