Årets festival var den sjette i rekken og hadde flere tusen innom på de ulike arrangementene. Festivalen har vokst fra år til år og kunne i år by på flere foredrag, filmvisninger og utstillinger i og rundt Dokkhuset, Trondheim Folkebibliotek, Nova kino og Kunstakademiet.

- Jeg blir veldig glad når det sitter over 200 mennesker en lørdag kveld og ser på, og hører om, fotojournalistikk fra Gaza. Mange av dem som var på dette foredraget var unge og engasjerte, forteller Nygård.

Leder for Midtnorsk Filmfestival, Solvor Amdal, tror den økte interessen for Trondheim Dokumentarfestival skyldes at det sosiale engasjementet hos ungdom er på vei tilbake.

Økende samfunnsengasjement

- De samfunnsengasjerte filmene er tilbake for fullt. Vi lever i en urolig tid med krigssituasjoner tettere på oss igjen, og stor usikkerhet også når det gjelder miljøutvikling. Jeg tror folk er mer bekymret for fremtiden igjen, det er rett og slett mer grunn til bekymring, sier Amdal og legger til at de samfunnsspørsmålene vi står overfor nå krever mer engasjement.

- Trondheim Dokumentarfestival er en tydelig festival som går i dybden og som henvender seg til et publikum som ønsker å gå inn i en fagtematikk. Vi ser dette også innenfor kortfilmen nå, det sosiale engasjement blant folk flest er større enn på mange år.

Det viktigste for Trondheim Dokumentarfestival er å formidle gode historier, alt fra Harald Hendens bilder fra Gaza, til bilder fra et utdrikkingslag. De ønsker å vise at dokumentarsjangeren kan være både dybdejournalistikk og ren underholdning.

Folk vil ha virkeligheten

- Jeg tror dokumentarsjangeren har fått en renessanse blant unge mennesker gjennom internett. Det er ofte de ekte historiene som blir delt på Facebook og på nye medier som Netflix og Vice. Og det trenger ikke være en halvannen times dokumentar, det kan like gjerne være ti minutter, sier Nygård som tror mange er litt lei av forutsigbare historiefortellinger.

Manipulering har vært på dagsorden under festivalen, både hvordan man manipulerer bilder med en datamaskin, men også hvordan man innhenter informasjon. Denne debatten ble aktualisert i helgen etter at norske filmskapere nylig la ut et filmklipp av det som forestiller en syrisk gutt i skuddlinjen, «Syrian hero boy». Flere millioner mennesker har sett klippet – uten å vite at det var fiksjon. Dette har skapt sterke reaksjoner fra blant andre Amnesty og andre humanitære organisasjoner som jobber for barns rettigheter.

- Det er utrolig viktig at vi har et profesjonelt miljø i Norge som driver med dokumentar, som tar debatten og diskuterer slike problemstillinger. Media får stadig oftere tilbud om innhold fra aktører som forsøker å selge inn sine historier, noe som er en skummel utvikling, sier Nygård og understreker viktigheten av at leserne vet hvem som lager journalistikken og hvor den kommer fra, og at den har en troverdighet.

- Dokumentarsjangeren er ofte leken i formen, samtidig som det er mer dybde i en dokumentar, enn hva man finner i vanlige nyheter.