Standup er den mest spennende formen for humor. Oftest er den skåret ned til bare det helt nødvendige. En komiker, et lys, en scene, et publikum. Det er sjelden rekvisitter, sang eller teite kostymer.
Det gjør det også til den vanskeligste sjangeren. Alt avhenger av komikeren. Ingen staffasje kan redde henne. Dårlig timing, feil tempo eller mangel på intensitet og energi kan få publikum til å gå fra gapskratt til likegyldighet i løpet av en tekstbit.
Månedlig serveres det timevis med deilig standup på trønderske standupscener, spesielt på såkalte klubbkvelder. Det trønderske humorpublikummet er blitt godt vant, og med god grunn.
Komikere kommer hit fordi trønderpublikummet er blant landets beste. Derfor tar de med seg sine beste tekster og gir alt de har. Arrangørene gir dem frie tøyler. Gjør hva dere vil, er instruksen. Publikum avgjør om komikerne seirer eller ikke.
Show som «Lattergalla 2014» er i bunn og grunn klubbkvelder. Det er befriende fritt for løsneser, dans og intetsigende nye tekster til kjente melodier, med nødrim og påtatt oppriktige jazzhands.
Når Hans Morten Hansen, Zahid Ali, Pernille Sørensen og Lisa Tønne gjester Olavshallen er det tekst som gjelder. Tekst og levering.
Det hele blir sparket i gang av Hans Morten Hansen i komisk storform. Tørrvittig, absurd, tilsynelatende gravalvorlig, frekk og frisk. Poenger og puncher sitter så godt at listen legges høyt. Man kunne gjerne tatt 90 minutter med bare Hansen.
Dessverre klarer ikke de to neste komikerne helt å følge opp.
Zahid Ali serverer vitser om sin norsk-pakistanske bakgrunn. Morsomt, ja visst, men samtidig forutsigbart og lite utfordrende, spesielt for komikeren selv. En del poenger slukes av et vanvittig tempo.
Pernille Sørensen har gode tekster, noe showet «Flink pike» viste, men i Olavshallen lar hun for mye av sin tilmålte tid gå med til en historie om å ta med barna på museum. Best er hun når hun fabulerer og kommenterer, når punchlinene springer ut fra hennes lek med temaene.
Begge er dyktige, men de kan så mye bedre enn det som ble servert fredag.
Så kommer fyrverkeriet selv, Trondheims egen Lisa Tønne. Hun begynner forsiktig. Hun snakker om å klø seg i rumpa, om å bli operert for svulst og om «Norske Talenter».
Så plutselig er det som det går en faen i Lisa Tønne. Hun skrur over til satire. Regjeringen med høyere BMI enn IQ. Deretter en lang studie i å ta mammografi. Mesterlig framført.
Endelig kommer nerven kvelden så sårt har trengt. Endelig løsner det.
Det begynner å koke i salen, av latter og en liten dose ubehag. Lisa Tønne vet hvor hun har publikum, og som apparatet som klemmer puppen flat, legger hun litt etter litt mer trykk på publikum. Pungtourettesen hennes slippes løs. Publikum elsker det. Lisa elsker det.
Og publikum elsker Lisa.
«Lattergalla 2014» er ikke den forrykende standupforestillingen man kunne håpet på, selv om den innfridde sin lattergaranti. Lisa Tønne innfridde mest av alle. En diva. En drivende dyktig komiker. En dronning innen norsk komikk!
Og hygget du deg i Olavshallen? Da bør du få med deg klubbkveldene på Byscenen og Olavs Pub. «Lattergalla 2014» var som en ganske ok utgave av en av disse.
Anmeldt av ANDERS HOLSTAD LILLENG
