Europeisk barnefilm som ikke er animert er fortsatt såpass uvant på norsk kino at det kan argumenteres for dubbing av dem. I østerrikske «En hest på balkongen» er dessuten dubbingen ganske bra gjort. Filmen handler om en 10-åring som ved filmens start ikke har noen venner.

«En hest på balkongen» har 7-årsgrense i Norge og passer nok best for barn på alder med eller litt yngre enn hovedpersonen Mika. Han har Aspergers syndrom, og er mye flinkere i matte enn sosialt. Han må hver dag spise nøyaktig 17 minutter over to og 17 minutter over syv, ellers går han i lås.

Noe av det beste ved filmen er hvordan den presenterer Mika og hans spesielle måte å være på. Både han og mora er bekymret for at han ikke har noe venner. Det endrer seg når han en dag får se en hest på verandaen i naboblokka og bestemmer seg for å utforske leiligheten han så den i, sammen med ei nabojente.

Etter en frisk, original start, daler filmen noen hakk i kvalitet etter som voksne bipersoner og skurker introduseres. En mattelærer med spillegalskap og en pensjonist med hell i spill er langt dårligere skrevet og spilt enn barnerollene. Det samme gjelder skurkerollene, som gjør at en film med flere gode ærend lener seg vel mye mot forslitt slapstickhumor.

«En hest på balkongen» er best når den lever opp til tittelen og byr på en annerledes barnefilm med hest i tittelen. En fin presentasjon av en 10-åring som er annerledes enn barn flest drar opp, i ujevn historie hvor barn og hest er mye bedre enn skurker og voksne.

Gutten og hesten: Enzo Gaier spiller 10-åringen som en dag plutselig oppdager en hest på balkongen til en av naboene i blokka der han bor. Foto: Photographer: Petro Domenigg I FILMSTILLS.AT 2011