Aldri har en norsk filmskaper laget en film med større internasjonal gjennomslagskraft enn Morten Tyldums «The Imitation Game». Det vil være overraskende om «The Imitation Game» ikke blir nominert til en rekke Oscar-priser. Det vil ikke være overraskende om Benedict Cumberbatch får pris for beste mannlige hovedrolle.
Før Norge tar av i nasjonal storfilmrus, skal det sies at det ikke først og fremst er regien som gjør «The Imitation Game» til bred, gripende historisk storfilm av typen «Kongens Tale», som britene gjør bedre enn de fleste. Den er likevel ikke bare Morten Tyldums største, men også beste film, mer helstøpt enn «Hodejegerne» og «Buddy». Han fortjener sin del av æren for at filmens fremste kvaliteter skinner sterkt og godt.
Det er særlig to ting som gjør «The Imitation Game» til en bemerkelsesverdig film. En utrolig og tragisk heltehistorie som nesten ikke er til å tro, om en mann som ifølge ettertekstene forkortet 2. verdenskrig med flere år og med det «reddet» flere millioner liv. Benedict Cumberbatchs framstilling av Alan Turing er filmskuespilleri i verdensklasse.
Som historisk drama og karakterdrama om en usannsynlig krigshelt som endret verdens gang, har «The Imitation Game» mye å spille på. Britiske toppskuespillere, smart, bredt manus og raffinert, kledelig lydspor av Alexandre Desplat, gir filmen mektige anstrøk av klasse. Ujevne krigsscener og vel bredpenslet moralsk drama drar litt ned.
På den ene siden er filmen oppløftende drama med budskap om at ekstraordinære gjerninger kan komme fra mennesker man minst venter det fra. Cumberbatch spiller en sosialt tilbakestående, hyperintelligent matematiker og kryssordentusiast som med håndplukket team forsøker å knekke tyskernes militære kodesystem under 2.verdenkrig.
Filmen er en hyllest til outsideren Alan Turing og en ganske fornøyelig skildring av at han neppe var lett å ha med å gjøre. Ved at rammehistorien utspiller seg på 50-tallet, rett før Turing ble arrestert for homofili og dømt til kjemisk kastrering, blir filmen et opprørende bilde på hvordan samfunnet behandlet homofile.
Kontrasten mellom Turings bragd under krigen og måten han ble behandlet på etterpå, gir opprørende, engasjerende film. «The Imitation Game» er sånn sett en typisk Oscar-film. Som det er den så godt spilt og solid nok skrudd sammen til at filmen framstår som større og viktigere oppreisning for den geniale matematikeren og usannsynlige krigshelten enn den engelske dronningens benådning av ham i fjor på disse tider. Nesten 60 år etter at han tok livet av seg, etter å ha blitt dømt for homofili.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG