- En utrolig kveld. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle oppleve noe sånt, sier vokalisten i D.D.E., som tørket mange tårer under premieren på Vinsjan på kaia.

- Stykket har gode kvaliteter og sangene vet vi er bra. Hadde dette blitt satt opp på en scene i Oslo, ville det fått nasjonal oppmerksomhet, sier Bjarne Brøndbo.

Ls også: Uimotståelig energi

Fra Purpur til Vinsjan

Han trekker linjene tilbake til da han selv var med i forestillingen Purpur og gull for ti år siden

- Det var en av teaterets største suksesser. Men selv om det var på Trøndelag Teater og med Åge Aleksandersens musikk og tekster, ble det behandlet kretsmesterskaps-aktig av den nasjonale kulturpressen. Man får ikke samme oppmerksomheten som en Oslo-premiere. Jeg skulle gjerne sett at en av de store regionteatrene satte opp Purpur og gull, og synes også dette stykket av Arnulf Haga fortjener det.

Les også: Man erfarer jo hvor sårbart livet kan være

Imponert og rørt

Brøndbo ble både imponert og beveget av Vinsjan på kaia.

- Det er en maktdemonstrasjon av et amatørteatermiljø å få til noe sånt. En del scener er outstanding laget. Vakkert. Og ikke minst er det ei historie med substans, ikke bare fjas. Det handler om livets brutale realiteter. Jeg tror mange kjenner seg igjen i det som foregår. Bandet var jævlig bra, lyden flott, det var store massescener med 50 mann på scenen og trestemt sang. Jævlig flott.

Les også: Går i dybden i D.D.E.s låtflora

Nytt lys

Bjarne Brøndbo tror forestillingen kan gi folk en ny opplevelse av sangtekstene.

- Mange forbinder oss med Rompa mi og Det går likar no. Endimensjonalt - og ferdig med det. Men dette var to en halv times forestilling med sanger og masse sitater fra tekstene i dialogene. Jeg vil si vi har vært ganske dyktige til å skape sanger som handler om livet og hverdagslivet til folk. Nå er dette brettet ut og flettet inn i en forestilling, sier Brøndbo.

Les også: Liker seg godt som bakmann

Selv synes han det var en sterk opplevelse i andre akt da hele dialogen en stund utelukkende besto av tekstlinjer hentet fra forskjellige D.D.E.-sanger.

I formiddag stakk Bjarne Brøndbo bortom kaffebordet til faren og hans pensjonistvenner i Namsos og anbefalte dem varmt å ta en tur til Verdal.

- Jeg tror jeg må se forestillingen en gang til for å få med meg alt selv også. Det var så mye som skjedde. Tempoet var så høyt.