Den britiske filmregissøren Mike Leigh (71) i møte med liv og verk til J.M.W. Turner (1775-1851) med Timothy Spall (57) i tittelrollen, er et kunstnerisk mestermøte av de sjeldne. Det er en fordel å ha kjennskap til eller interesse for den banebrytende britiske malerens verk, for fullt utbytte av filmen.
«Mr. Turner» er dvelende og litt traust fortalt, uten lettfordøyelig presentasjon. Gjennom filmen som helhet trer kunstneren, hans verk og metode fram, uten mange dramatiske forklaringer eller suggererende tilpassing av historien til handlingsdrevet spillefilmformat.
Filmen er den størst anlagte til Leigh, et av hans få historiske drama. Det vises at regissøren og hans fotograf Dick Pope har brukt vel så mye krefter på å fange Turners fargepalett, som mesteren i arbeid med de mest kjente bildene.
«Mr. Turner» er ikke en tradisjonell, romantiserende kunstnerbiografi. Leigh og Timothy Spall gir oss en gryntende fyr som knapt klarer å føre en samtale med en kvinne. Samtidig er det opp mot noen av kvinnene i hans liv han skildres, preget av en kompleks følsomhet som han lettere får ut på lerret enn i ord.
Timothy Spall fikk skuespillerpris i Cannes for rollen og bør være kandidat til Oscar også. Han imponerer mer enn regissør og manusforfatter Leigh, i et uforlignelig kunstnerportrett med nobelt perspektiv på verdien av verdenskunst.
Mot slutten av filmen blir Turner tilbudt 100 000 pund av en styrtrik kunstelsker som vil kjøpe alle bildene hans. Turner nekter og sier at han vil at bildene skal være tilgjengelig for hele England etter hans død. «Gratis», legger han til, som en besk kommentar til Aftenpostens serie fra i fjor om kunst som investeringsobjekt.
«Mr. Turner» er en fascinerende tolkning av den banebrytende maleren, mest kjent for sine maritime motiv. En irriterende Martin Savage som Benjamin Haydon trekker litt ned, mens syrlige portrett av dronning Victoria og John Ruskin krydrer et malerisk drama egnet til å øke interessen for bildene til Joseph Mallord William Turner.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG