En eksistensiell, emosjonell thriller om øyeforskning er på flere måter en sjelden plante i amerikansk film. Regissør og manusforfatter Mike Cahill fikk et gjennombrudd for sitt lavbudsjetts sci-fi-drama «Another Earth» på Sundance-festivalen i 2011.
«I Origins» holder kanskje ikke helt som vitenskapsthriller, men den skaper godt ladede stemninger og utforsker klisjébildet av øyet som sjelens speil på ganske fascinerende vis. I tilnærming til historie og filmspråk er det noen ambisjoner og visjoner over «I Origins» som gjør at prosjektet og mannen bak skiller seg fra mer formelpreget amerikansk filmfortelling i tilstøtende sjangre.
Dyktige Michael Pitt (som ikke er i slekt med Brad) spiller en biolog og øyeforsker. På jobb som privat bruker han mye av tida si på å studere øyne enten det er mus eller kvinner. Etter et fikst, askepottaktig anslag, finner han med en viss møye igjen øyene til en mystisk ung kvinne, til impulsivt samliv.
Noe av det særpregede ved «I Origins» er hvordan filmen spiller på ulike sjangre og forventninger, uten å gjøre det for enkelt for seg selv eller publikum. At det tidvis ikke virker som om den vet helt hvor den skal, er mest en styrke ved filmen, selv om det også blir en svakhet, i finalen.
Som drama om en ateist og øyeforsker som prøver å motbevise teorien om intelligent design ved å avsløre hemmelighetene bak «sjelens speil», prøver «I Origins» på mer enn den helt får til. Den skal ha ros for ambisjoner, visjoner og en halvsmal kobling av tematikk, historie og skuespillere. Mike Cahill marker seg som en amerikansk filmskaper litt utenom det vanlige, som det er grunn til å forvente seg større og bedre filmer fra, om han får lov til å utvikle sine mest særpregede sider.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG