forsiden / Kultur

Heder og ære til lånas ildsjel

Heder og ære til lånas ildsjel

Kristine Kaasa Moe ble nylig tildelt Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs (DKNVS) minnemedalje i gull for sin utrettelige innsats for Prestegårdslåna i Melhus.
Leses nå
 

Saken oppdateres.

Rivningstruet lå den gamle prestegården der. Full av historie - uten at noen så verdien i denne spesielle bygningen klart for seg. Da kirkegården vokste seg stor i retning låna, satte Kaasa Moe foten ned. Resultatet ble 17 års imponerende innsats gjennom Stiftelsen Prestegårdslåna i Melhus, som ble opprettet i september 2002 for å bevare bygget og historien som banket i veggene.

En stor dag

- Sist fredag fikk du DKNVS{rsquo} minnemedalje i gull. Hva betyr det for deg?

- Jeg føler stor glede over dette, det er en stor oppmuntring for meg at mennesker jeg ikke kjenner verdsetter det arbeidet jeg holder på med.

- Du har lagt ned mye arbeid i Prestegårdslåna, faktisk siden 1991. Hvorfor ble det slik interesse for nettopp denne bygningen?

- Det er vel mer eller mindre tilfeldigheter. Jeg kjente huset ganske tidlig - jeg kom til Melhus i 1975 - og bor bare ti minutter unna. Da det ble anlagt kirkegård i hagen i 1991 syntes jeg det hadde gått litt for langt.

Interessen for gamle bygg og varige verdier har hun fra barndommen. Senere ble det en bevegelse for å bevare bygningen - da ble Prestegårdslånas venneforening stiftet.

Var rivningstruet

- Melhus kommune ville rive låna. Hvilke tanker gjør du deg om akkurat det?

- Veldig mange ser ikke skogen for bare trær. Man ser ikke det store og fine rundt seg. Det synes jeg er veldig trist. Slik har det vært før og slik er det i dag. Mange mennesker som sitter på en gammel gård, en villa eller husmannsplass, blir så blendet av reklame om alt nytt slik at man ikke ser den skatten man har.

- Hvilket innhold er det publikum møter?

- Det teologiske biblioteket til prost Ludvig Nielsen fra 1800-1900-tallet er noe av det man kan oppleve her. Han var far til domorganist Ludvig Nielsen i Nidarosdomen. Skrivebordet er også domorganistens - hvor han skrev sine store verker for domen.

Bygningen er fredet, her er mange detaljer man bør ta seg tid til å studere. Dører, listverk - håndverk tilbake til skillet mellom 1700- og 1800-tallet. Hvert eneste rom er møblert med gaver gitt av folk med tilhørighet til kommunens historie. Her er også en rekke dokument tilgjengelige til gjennomgang og analyser.

Blant dem som har vært her, er Hans Nielsen Hauge, som ble forhørt i ett av rommene 16. desember 1799.

- Det var et vondt forhør, forteller Kaasa Moe. - En veldig sterk historie hvor vi kan trekke paralleller til Fritz Moen-saken og aktuelle negative forhold innen kirken i dag. Men her er også gripende historier om mennesker av både høy og lav rang - om prestegårdsfrua, barna og tjenestefolket. Hvert eneste rom som vises fram har sin historie, formidlet gjennom foredragsserier og kulturkvelder.

Veien videre

- Du har fast arbeid i tillegg som lektor ved Melhus videregående skole. Hvordan får du tiden til å strekke til?

- Jeg har en liten stillingsandel ved skolen, så det går bra. Arbeid har jeg bestandig sett på som en velsignelse - konstruktivt arbeid vel å merke. Når man kjemper mot brodden slik jeg gjorde på 1990-tallet med låna ble det veldig tungt. Nå ser jeg lysere på det.

Dermed fortsetter Kristine Kaasa Moe med sterkere energi enn noen gang tidligere i arbeidet med å finne dokumentasjon som kan sikres for fremtiden. I samarbeid med alle viktige personer rundt henne, som Jens Lodgård, Ragnhild Overbye og Bjørg Rugelsjøen, for å nevne noen. Og ikke minst: Vernemyndigheten.

Prisvinner Kristine Kaasa Moe har siden 1991 brukt mesteparten av sin fritid til å redde Prestegårdslåna fra en ublid skjebne. Ved dette bordet komponerte domorganist Ludvig Nielsen mange av sine store verk. Foto: KJELL A. OLSEN

comments powered by Disqus
Fikk du med deg disse?