Egentlig bør den påkostede britiske krimserien «Fortitude» som hadde premiere i England torsdag og alt søndag vises på NRK sees som en hyllest Norge, Norden og nordisk krim. «Nordic noir» har blitt merkevare i internasjonal underholdningskrim, løftet av suksessen til tv-serier som «Forbrytelsen» og «Broen» og Jo Nesbøs forfatterskap.

«Fortitude» er den største dramasatsingen til tv-kanalen Sky Atlantic. Den er rett og slett en «nordic noir» laget av briter, lagt til Svalbard, til et samfunn kalt «Fortitude» som framstår som en slags allnordisk Ikea-variant av Spitsbergen.

En rekke toppnavn fra film og tv står på rollelista, som Sofie Gråbøl («Forbrytelsen»), Stanley Tucci («The Hunger Games») og Michael Gambon («Harry Potter»). Bildene er stemningsfulle og snømektige, handlingen en dramatisk blanding av klimakrim, såpeopera og småstedgys, tilsatt brutal død og mystisk sykdom.

Dessverre er ikke spill, manus og regi på nivå med landskap og de dyktigste skuespillerne. Så mange element, intriger og personer introduseres på så kort tid at dramaet blir for springende og typene for overfladiske. Død, grådighet og uhumskheter gir en viss underholdningsverdi, men kvalitetskrim er det ikke.

For nordmenn er det sannsynligvis mest underholdende og muligens opprørende å se serien som spektakulær oppvisning i britiske klisjébilder av Norge og nordmenn. Her er det nordlys nesten hele tida, isbjørner kan angripe i hus og på puben headbanges det til metal. Lutefisk, forklarer serien, blir egentlig laget ved å marinere fisk i urin fra eldre kvinner.

Nei, serien er ikke en komiserie. Dessuten sier den kanskje like mye om briter, når en typisk norsk badstue skildres som for begge kjønn, med budskapet «Klær forbudt» på skilt utenfor. «Fortitude» har klare svakheter som krim og drama i starten. Forhåpentligvis tar serien seg opp i løpet av de 12 episodene. Etter de første episodene å dømme er den mest underholdende som et speisa og litt corny britisk forsøk på å lage nordisk krim.