Får man bare en halvtime til rådighet, må man gjøre det beste ut av det. Diddaboy har skjønt greia med bransjefestival, og rekker å vise mye av seg selv under tiden han har fått tildelt. Det vinner han mye på.

For til tross for at rapperen fra Steinkjer kunne holdt på hele natta (i alle fall i følge ham selv), konsentrerer han adrenalinet på scenen, og gir publikummet på galleriet en konsentrert opplevelse full av kaos og tilstedeværelse.

Uttrykket er passe skittent, og passe lett å følge. Lydbildet er tungt nok til at beina får den naturlige knekken, mens den syretunge bassen ljomer i betongveggene. Trondheim Calling har så langt vært gode på å plassere artister på riktige scener, og en hiphop-kveld på Galleri Kit er en overraskende god idé. Det er intimt, og artistene er så nære publikum at man nærmest kan tørke svetten av dem. Slikt blir det fort god stemning av.

- Har du noe å fortelle oss, spør en publikummer.

- Hvis du holder kjeft, svarer Diddaboy.

Han vil at vi skal drikke øl i begravelsen hans, og når han drar i gang «Hangover» og «Når Æ Dør», sitter det på riktig. Erik Buås og Kristoffer Skei følger ham tett på scenen og hjelper til med et allerede velvillig publikum. Stemningen når nye høyder når Shitrich og Ben Baller dukker opp på «Real», og herfra og holder de høyt nivå. «Det er så ekte», sier Diddaboy på brei dialekt, og sammen gir de meg fornyet tro på trøndersk hiphop. Det er ikke fisefint, det grenser mot noe ordentlig mørkt, og det er lett å føle det. Selv mener Diddaboy kanskje at han burde bli tvangsinnlagt, men aller først fortjener han å få enda mer spilletid.

Shitrich (bildet) og Ben Baller dukket opp på låta «Real». Foto: Sarah Winona Sortland