Med konsertstart et kvarter etter oppsatt spillestart grunnet sceneteknisk krøll og et tilsynelatende uforståelig krav om å ikke spille over tiden (The Fjords var kveldens siste band på Søstrene Karlsen), er det en kort og spisset setliste bandet presenterer. Dette gir de også alt for lite tid til å dra publikum inn i sitt musikalske univers. Med fire låter og knappe tyve minutter til rådighet framstod dette mer som auditiv speed-dating, en øvelse bandet absolutt ikke har noe å tjene på.
The Fjords tjener også lite på at kveldens opptreden blir en noe ufokusert framførelse. Dette er selvfølgelig forståelig nok når det meste virker å gå på tverke, men også forferdelig uheldig. Et enormt høylytt og snakkesalig publikum blir prikken over i-en og en garantist for at det bandet selv presenterer som «filmatisk electronica» vanskelig kan feste grepet.
Til tross for dette byr kvelden på noen få glimt av flyktig eufori. Aller best fungerer det i den massive og suggerende lydveggen som avslutter konserten – selv om trommeslageren spiller seg litt bort og bassisten savnes litt ekstra. Dette er også et spor som kan være med å illustrere hvordan The Fjords har alt å tjene på å bevege seg ut av komfortsonen og dra på noen hakk ekstra. Etter dette er det også ettertrykkelig slutt.
The Fjords var kanskje mer et offer for omstendigheter enn noe annet i kveld, men det forblir en mager trøst.