Galleri Bjørkhov lager pilegrimskrukker. Diakon Randi Winsjansen i Nidarosdomen er damen bak prosjektet.
Endret: 08.04.2008 kl. 10:03
Snart er ovnen varm, en ny ladning krukker skal brennes. En viktig følgesvenn
for pilegrimer som skal rense kropp og sjel. Brit Uni Kjøsnes ved Galleri
Bjørkhov tørker svetten. Ser utover produksjonen av de små krukkene, som
opprinnelig inneholdt vievann, med et fornøyd smil. Enn så lenge fremstår
leirkrukkene grå og ubetydelige, men hver har sitt spesielle uttrykk; ingen
er like, alle er laget for hånd. Snart er glasuren på plass, brunfargen
skinner, korka i toppen er på plass og en hendig lærreim sørger for fast
grep.
- Den er ikke stor, du får så vidt pekefingeren nedi. Dermed får du fuktet
leppene med vann, eller drukket litt. Viktig for kroppen som er på vandring
mot pilegrimsreisens høydepunkt, Nidarosdomen, sier keramiker Kjøsnes
Det var her i Olavsbrønnen man fant originalen i 1885. Den gikk med under
brannen i Erkebispegården i 1983, men Nidarosdomens Restaureringsarbeider
satt på tegningene. Dermed var det mulig å gjenskape krukka som pilegrimene
fylte med vann fra Olavsbrønnen før de vendte hjemover igjen.
Enkelt utstyrt
Vandringsmannens utstyr var lett og enkelt, for man kunne ikke bære på for
mye: Vandringen ble ofte lang og påkjenningene underveis var mange. Iført en
brun eller grå kappe som beskyttet mot vær og vind, den lille veska,
vandringsstaven og passet fra presten som viste at man var ekte pilegrimer
og ikke kjeltringer, gikk ferden sin gang for pilegrimene.
- Krukka har stor betydning den dag i dag, ikke minst for deg som keramiker
og daglig leder av kulturhuset Bjørkhov?
- Vi lager disse etter oppdrag fra Nidaros Pilegrimskrukker. Det skal
produseres flere hundre av dem, og kanskje blir det produksjon rettet mot
markeder i andre land.
Middelaldertradisjon
Randi Winsjansen, til daglig diakon i Nidarosdomen og Vår frue menighet,
dannet eget firma til dette formålet. Hvilke intensjoner har hun med Nidaros
Pilegrimskrukker?
- Drømmen er at krukka skal være en motivasjon for å fremme Nidarosdomen som
pilegrimsmål. Dette å få gjenopptatt en tradisjon fra middelalderen hvor man
antok at pilegrimene fylte vann fra kilder. I og med at originalen ble
funnet i Olavsbrønnen styrker det antakelsen om at den ble brukt på denne
måten.
- For min egen del ser jeg krukka som et symbol på livet - hva man ønsker å
fylle det med i fremtiden. Ikke bare symbolikken man hadde i middelalderen,
men symbolikken i å legge noe bak seg på sikt, sier Winsjansen.
