Didrik Nonstad fra Steinkjer skjuler seg bak Diddaboy-navnet, og i tillegg til overbevisende innsats under helgas Trondheim Calling er han nå ute med EP.
Teipen «Gjennomtenkt tankeløshet» fra 2013 og fjorårssingelen «Kranglefant» bar bud om et talent over snittet, og «På bølgelengde» er blitt et fint steg videre.
Diddaboy er god på balansegangen mellom upretensiøs moro og selvironisk humor på den ene siden, og stor vilje og betydelige tekniske evner på den andre. Det er breialt og underholdende, men også mer enn dét der han også rapper knallhardt og usentimentalt om mobbing og adhd-diagnose på høydepunktet «Blitt sånn».
Rudebwoay er i skarpt driv på beaten (bortsett fra sobre «Når æ dør», som har Kaihelvette bak spakene) og fortsetter den fine tendensen fra fjorårets Shitrich-ep. På den avsluttende bangeren «Real» havner Diddaboy i kledelig dårlig selskap når labelkompisene Shitrich og Ben Baller leverer gjestevers, og nordtrønderen viser tenner gjennom å unngå å bli lillebror på egen låt.
De fem sporene er noe ujevne i kvalitet, både musikalsk og lyrisk. Kanskje savner jeg enda litt mer fandenivoldsk selvtillit - «På bølgelengde» framstår mer som en lovende føler enn som et definitivt statement. Men jeg vil definitivt ha mer, og da er vel mye av intensjonen oppnådd?
Høydepunkt: «Blitt sånn»
Anmeldt av VEGARD ENLID
