Gunilla Breskys «Jag stannar tiden» er en arkivdokumentar av fineste sort om 2. verdenskrig, film som dokumentasjon og om det bemerkelsesverdige livet og bildene til den sovjetiske filmfotografen Vladislav Mikosha (1909-2004).
Det meste av filmen er naturlig nok konsentrert om Mikoshas bilder og ord om og fra 2. verdenskrig, som fotograf for den sovjetiske marinen. Før det skildres hans forelskelse i filmen gjennom Robert Flahertys «Nanook Of The North»(1922) og Charlie Chaplin på hjembyens kino.
Sømløst og kraftfullt satt sammen, med fin bruk av fotografens ord og bilder, blir «Jag Stannar Tiden» en forbløffende personlig dokumentar med et unikt blikk på 2. verdenskrig, sett fra en sovjetisk soldat som så, filmet og reflekterte over det han var vitne til.
De brutale krigsscenene, med banebrytende skildring av ofre for krigen i Sovjet, får nesten absurd kontrast i soldatens opplevelser i England og USA. Fra herlig skildring av å se Ingrid Bergmans siste film under bomberaid i England, til å være æresgjester hos Hollywood og Charlie Chaplin i den mest Sovjet-vennlige perioden i USAs historie.
Vladislav Mikosha og hans kones bilder og ord blir enestående tidsvitner i Gunilla Breskys særdeles velgjorte dokumentar. Fin bruk av fortellerstemme og musikk gir en poetisk etterklang til en film som i seg selv er en utrolig historie, med et unikt blikk på den store krigen, med bilder som både dokumenterer og advarer mot hva som kan skje når verden går av hengslene.