Den tegnede tv-serien om Svampebob Firkant har eksistert i en årrekke, og ble særlig i starten kjennetegnet av oppfinnsom humor og småsurrealistiske påfunn. I den andre langfilmen om den storøyde svampen i slips blir det dessverre for mye av alt, for lenge, i en heseblesende miks av spillefilm, tegnefilm og dataanimasjon.

Gjengen fra undervannsbyen Bikinibunnen opplever denne gangen at en helt spesiell, hemmelig matoppskrift forsvinner. Uten Svampebobs krabbeburgere står hele samfunnet i fare for å gå fullstendig av hengslene, og apokalypsen er nær når Svampebob og kompani drar ut for å finne den bortkomne oppskriften. Vi får også stifte bekjentskap med en listig pirat, spilt av en ganske opplagt Antonio Banderas.

Mye er artig i denne filmen. Vi tar et besøk inn i Svampebobs hjerne, blekkspruten Bleke får på ett tidspunkt superheltegenskaper og blåser alle motstandere av banen med surt klarinettspill, mens en tidsmaskin, delfiner i det ytre rom og en historie som omskrives underveis er andre sentrale ingredienser i sammensuriet av hysteriske idéer. En sekvens med en voldsom skyttergravskrig fungerer ikke like bra, med tanke på filmens målgruppe.

Det skorter altså ikke på kreativitet og viltre innfall, men filmen blir for utflippet for sitt eget beste i lengden. Det tar rett og slett litt av med all denne galskapen i kinofilmformat, og mengden med ståk, styr og stadige distraksjoner gjør at filmen føles minst en halvtime for lang. Svampebob er best på tv.

Best på tv: SvampeBob er bedre på tv enn på film, mener vår anmelder.