- Får jeg et tilbud om å spille i en ny film og jeg tror jeg vil klare det, svarer jeg ja, sier Toralv Maurstad.
På Kosmorama tirsdag blir han intervjuet av Petter Skavlan om sine lange karriere som filmskuespiller fram til han på slutten av 90-tallet spilte hotelldirektøren Georg Anker-Hansen på tv i «Hotel Cæsar».
- Rollen i «Hotel Cæsar» førte kanskje til at jeg ble oppbrukt. Hvis jeg hadde hatt større filmroller etter det, kunne jo publikum komme til å tenke at «se, der kommer han derre Anker-Hansen», ler Maurstad. Men han innrømmer at han gjerne skulle hatt flere filmroller også i godt voksen alder.
Filmkarrieren startet allerede da han i 1937 var elleve år gammel. Da hadde han en liten opptreden i «Fant», der hans far Alfred hadde den mannlige hovedrollen.
Tre 60-tallsfilmer
Maurstads ordentlige filmdebut i en større rolle skjedde i «Kranes konditori» i 1951.
Da kom Maurstad så å si rett fra Trøndelag Teater, der han debuterte som skuespiller i 1949. Wenche Foss kom for å se ham og ga sin teatersjef på Oslo Nye Teater beskjed om at dette talentet ville hun spille mot. Maurstad ble hentet til Oslo og har siden vært der, som en av landets aller fremste skuespillere både på scene og lerret.
Han spilte i flere spillefilmer på 50-tallet, men Kosmorama konsentrerer seg om tre Maurstad-filmer fra tiåret etter som alle blir vist under festivalen; «Line» (1961), «Kalde spor» (1962) og «Om Tilla» (1963).
Den første er regissert av Nils Reinhardt Christensen, de to siste av Arne Skouen.
Naken pupp vakte oppsikt
- Hva synes du om disse filmene i dag?
- «Line» er det lenge siden jeg har sett, men den var den gangen en moderne, frigjort film. Den ble populær og ble kanskje ansett som «vovet», på grunn av en naken pupp. «Kalde spor» er annerledes. Den så jeg klipp fra nylig. Innsatsen jeg gjorde i den rollen er jeg fornøyd med. Dessuten var innspillingen hyggelig. Vi spilte den inn på Leirvassbu, og jeg fløy opp på alle fjelltopper mens Skouen ruslet rolig rundt og jobbet, sier Maurstad.
«Kalde spor» er et portrett av en mann som sliter med sine egne krigsopplevelser. «Om Tilla» beskriver et helt annet tema; barn med psykiske vanskeligheter. Der spiller Maurstad mot Wenche Foss.
Bodde på Britannia
Maurstad er opptatt av at selv om hovedoppgaven både på scenen og i filmen er å fiormidle rollefigurens historie, er uttrykket ulikt.
- Når du får kameraet opp i neseborene, må du selvfølgelig spille annerledes enn på scenen, der du skal nå fram til alle som sitter i salen.
- Og alt sammen begynte på Trøndelag Teater?
- Det var et av mine fineste år. Jeg bodde på Britannia, der fru Ingeborg Stensrud tok seg av meg. Hun var en god venn av min far. Jeg begynte å finne en mening, både med livet og yrkesvalget. Og så hadde jeg jo Bymarka.
