Motorpsychos bestillingsverk til Olavsfestdagene i Nidarosdomen i fjor sommer, «En konsert for folk flest», var en skjellsettende opplevelse.
Sammen med Ståle Storløkken, Kammerkoret Aurum (med dirigent Eva Holm Foosnæs), strykerduoen Sheriffs of Nothingness (Ole Henrik Moe og Kari Rønnekleiv) og lyskunstner Pekka Stokke spilte bandet en konsert som fikk de nyrestaurerte orgelpipene bokstavelig talt til å dirre.
LES ANMELDELSEN: La dem spise grandis
Selv om det krydde av kameraer i Nidarosdomen under konserten, visste vi ikke den gang at bandet hadde hyret inn den nederlandske filmskaperen Mark Bakker til å dokumentere prosessen fram mot konsert. Mandag kveld var det urpremiere på «For folk flest» under Kosmorama.
Filmen følger bandet i dagene forut for begivenheten. Vi blir med på innstuderingen i øvingslokalet på Dora, og følger de første nervøse møtene mellom koret og rockebeistet under preproduksjonen i Verkstedhallen på Svartlamoen – og videre fram mot konserten 31. juli 2014.
Bent Sæther, Hans Magnus Ryan og Kenneth Kapstad forteller levende om bakgrunnen for prosjektet og filosofien som ligger til grunn. Hvordan forfatter Johan Harstads tekst «Manifest for Folk Flest» ligger som et litterært bakteppe, og hvordan musikken forener alt fra punkrock til symfoniske komposisjoner – til en nyskapende musikalsk symbiose.
Dette er også første gangen bandet har skrevet tekster på norsk. Alle intervjuene i filmen, derimot, foregår på engelsk.
Selve dokumentaren har et DIY-preg og fungerer best som en ramme og en transportetappe til det vi egentlig venter på – selve konserten.
Et imponerende antall kameraer følger musikerne fra alle synsvinkler fra start til mål, med et lydspor der mye av klangen er fjernet og som dermed er langt mer detaljert enn det som var mulig å høre under selve konserten. Selv fra en god plassering i vestskipet. I sentrum for begivenhetene finner vi selvsagt Ståle Storløkken og det ruvende Steinmeyerorgelet, foran bandet og koret.
Dessverre fanger ikke bildene i noen særlig grad opp Pekka Stokkes blendende lyskunst, som var en stor del av opplevelsen for oss som var der. Men lyden (og til dels bildene) er virkelig spektakulær, og gjør i så måte prosjektet enda mer imponerende. Motorpsycho spiller med sylskarp presisjon, og makter det kunststykket å få kor, band og Steinmeyerorgelet til å bli en integrert helhet – til å bli en utvidet versjon av Motorpsycho.
PS. Dokumentaren utgis på DVD sammen med en dobbel liveplate fra konserten 17. april.
