Svenske Ronnie Sandahs spillefilmdebut utspiller seg i Oslo, blant arbeidssøkende unge svensker og en norsk småbarnsfar med behov for hjelp i heimen mens kona er bortreist.
Hvor ofte etterlyses ikke norske filmer som tematiserer det nye Norge med filmatisk snert i blikk på samfunnsutvikling? «Svenskjævel» gjør med enkle virkemidler nettopp det, gjennom skildring av en svensk ungdom som sammen med jevnaldrende er i Oslo for å jobbe seg inn i norsk servicebransje.
Bianca Kronlöf, som nylig var å se i Mariken Halles beslektede, mer eksperimenterende «Verden Venter» spiller unge Dino, som med gipset hånd er på jobbjakt. Henrik Rafaelson spiller restauratør og småbarnsfar under press, med kona i Afrika på bistandsarbeid.
Med samlivstrøbbel i bagasjen, søker nordmannen hushjelp og annen bistand av den trengende unge svensken. Svensk finanskrise og ungdomsledighet i møte med norsk velstand skrus godt til i et trekantforhold hvor makt og økonomi dramatiseres godt og syrlig i møte mellom norsken og svensken.
På en sommerfest hvor den svenske kvinnen inviteres inn i det gode, norske selskap bekjenner en av deltagerne, spilt av Anders T. Andersen: «Livet mitt har blitt mye bedre etter at jeg får kaffen min om morgenen servert av en svenske». Maktforholdene naboer imellom er ikke som før.
«Svenskjævel» er kanskje enda bedre tenkt enn gjort. Den er ikke helstøpt eller perfekt, men den har en nerve og en snert i et minidrama som pirker sårt og godt i svenske og norske forhold. Som en mer realistisk variant av tv-serien «Kampen for tilværelsen» med Norge sett med svenske øyne, er den årets klart beste Oslo-film så langt. Det spørs om noen slår den.
Filmen vises ons, tor, fre og søn på Kosmorama og får ordinær kinopremiere senere i mars.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG