Det hadde vært interessant å vite hva Aslaug Holm tenkte da Richard Linklaters «Boyhood» ble den store snakkisen i filmverden i fjor. Det at han hadde filmet sine hovedpersoner gjennom 12 år, bidro til at filmen og dens hovedpersoner fanget tid gjennom små og større øyeblikk på unikt vis.

Den norske dokumentaristen Holm, kjent for foto på Knut Erik Jensens «Heftig og begeistret», samt sin egen dokumentar om Jens Stoltenberg, «Oljeberget»(2006) har i en årrekke jobbet med en lignende film som Linklaters film. Én åpenbar forskjell er at hennes film er dokumentar. «Brødre» skildrer hennes sønner Markus og Lukas, hovedsakelig i perioden mellom yngstemann begynner på skolen og fram til eldstemann går ut av ungdomsskolen.

«Brødre» handler mer om de små øyeblikkene i livet enn de store. Filmen veksler mest mellom hverdag i Oslo og feriebesøk på moras familiested på Smøla. Regissøren kaster store spørsmål til de to guttene, men filmen opererer mest og best på små flater. Noen vil kanskje etterlyse større drama, mer usedvanlige hendelser, men det er det vanlige, øyeblikk man sjelden møter på film, som er filmens styrke.

Noen av bildene, musikken og forsøkene på å fange flyktige sommerdager på forblåste Smøla kan gi assosiasjoner til Terrence Malicks «Tree Of Life». Tilnærmingen til Holm er mer jordnær, og guttene konfronterer etter hvert mora med det allestedsnærværende kameraet. Sånn innbyr filmen også til refleksjon over å bli filmet, og alt som av sikkert ulike årsaker ikke er med i filmen.

Filmen har en rekke sanselige, levende, morsomme og såre scener som mange vil kjenne seg igjen i. Fra første skoledag via fotballtrening og første klassefest til filmens kanskje beste scene når storebror Markus har farget håret og fått ring i øret, og med skrekkblandet fryd imøteser farens reaksjon.

Hvem er vi, hvordan blir vi og hva kommer vi fra? er spørsmål «Brødre» tilforlatelig og fint kretser rundt. Filmen er best og tettest på guttene når de er ganske små. Den er fortalt med en kombinasjon av undring, humor og varme egnet til å treffe mange.

Dynamikken mellom bildene fra hverdag i Oslo og ferieliv på Smøla bidrar stort sett til å løfte filmen. Holm illustrerer fint hvor drastisk annerledes livene i familien var for hver generasjon hun går tilbake. Gløttene tilbake i hennes families forhistorie bidrar likevel til at filmen mister litt av grepet i andre del. Den henter seg fint inn. Storebrors farvel til ungdomsskolen er kledelig punktum, for en film som henter fram øyeblikk i tiden og oppveksten som raser forbi, ofte uten at vi helt legger merke til det. Her de løftet godt fram.

Filmen vises fredag, lørdag og søndag på Kosmorama.