Det har aldri vært en enkel sak å trollbinde på bransjefestival. Publikum svirrer rundt, og valgmulighetene kan føre til en større utålmodig- og rastløshet. Å fylle John Dee når man er en av de mest forhåndshypede artistene på Bylarm er likevel en enkel sak. Lokalet er kokende varmt og fylt til randen lenge før Astrid går på, og det ligger en forventing i luften om den endelige presentasjonen: Den som mest sannsynlig vil fjerne henne ytterligere fra Idol-stempelet, viser et lydbilde som følger singelen «2 AM», og som vil få oss til å glemme etternavnet Smeplass en gang for alle.
Les mer: Astrid-singelen «2 AM» anmeldt her
Hvis Astrid hadde nerver, skjuler hun dem godt i det hun entrer scenen. Med et entusiastisk utrop er hun i gang, og kjører i gang musikken bak en synth, sammen med bandet som består av en trommis og enda en synthspiller. Lydbildet presenterer fremtidsrettet synthpop, og det er bare den vakre stemmen som sender tankene til gitarbaserte singelen «Shattered» - som forventet ikke har blitt en del av kveldens spilleliste.
Av de seks låtene Astrid presenterer er det bare «2 AM» vi kjenner fra før. Det gjør litt med stemningen. Låtene blir tidvis litt for introverte, og til tross for at Astrid gjør sitt beste for å formidle sitt nye jeg, er det litt igjen før det kjølige uttrykket virkelig fester seg.
Treffer hver tone
Hun bringer likevel en tilstedeværelse og energi til låtene som forhindrer en følelse av for mye planlagt konstruksjon. Det er en mer voksen artist som står på scenen, og voksenversjonen støtter seg på tekstlinjer som «I’m gonna make you pull my hair» og «Touch Me In The Night». Vokalen treffer hver tone, og eksperimenteringen og fordreiningene med stemmen underveis i låtene fører en ekstra lekenhet til låtene. Det er noe ordentlig «riktig» med lydbildet hun har valgt. På Bylarm slutter aldri konserten og føles som en presentasjon. Det er likevel en fremstilling som lover mye godt for Astrid i fremtiden.