På overflaten innehar «In Times» de samme kvalitetene jeg i flere år har tilskrevet min progressivt dalende interesse for bandet. Lange og i overkant progressive låter, hyppig bruk av keyboardist Herbrand Larsens sukkersøte klarvokal og ekstensive samt nær mastubatoriske gitarsoli fra Arve «Ice Dale» Isdal.

En kjapt skissert kurve over bandets 24 (!) år viser et illsint svartmetall-band som lente seg på tanker om vikingetid og norrøn mytologi for stemningsbærende element, et band som så forsøkte å blande inn element av progrocken de vokste opp til med kaotiske og dypt fascinerende resultat, før de til slutt polerte denne legeringen til en stadig mer forutsigbar og flere knepp kjedeligere størrelse.

Misforstå ikke, Enslaved har knapt et svakt album i sin monster-diskografi men har heller ikke overasket undertegnede i positiv retning siden «Isa» (2004). Med «In Time» er det derimot som om de virkelig tør å være fengende igjen, uten at dette går noe på bekostning av kompleksiteten i låtmaterialet.

Hør bare på «One Thousand Years of Rain» som drives framover av galopperende pønk-trommer, sparkes i gang av en kassegitar og nesten punkteres med et svulstig mannskor. Og det er her, når du formelig kan se Isdal vrenge av seg skjorta, stille seg bredbent på kanten av et isfjell og flekse musklene, at bandet brått drar låta tilbake til det umiddelbare hovedriffet igjen.

Dette betyr ikke at tidligere nevnte element ikke er til stede på «In Time», men her føles det som om alle bestanddelene tjener låtene i større grad enn de har gjort på en stund. Bandet balanserer fortsatt på en knivsegg mot det kitschy, men havner med et mulig unntak i «Nauthir Bleeding» alltid på rett side av denne. Når tittelsporet får drøye ti minutt til å føles som tre, og avslutningen «Daylight» trolig innehar det enkleste og bent frem vakreste strekket bandet har komponert til nå blir dette lett å tilgi.

Resultatet er et strammere og mer vitalt Enslaved enn jeg har hørt på veldig lenge, og få ting gjør meg mer glad enn akkurat det.

Høydepunkt: «One Thousand Years of Rain»

Anmeldt av: MARTIN ANFINSEN