– Lenge siden sist, det er like kaldt her i Grong som vanlig, kommenterte en hutrende filmstjerne mens han småsparket i snøen og rullet en røyk. Lite sigarillos å spore der i gården, med andre ord.

– Gleder du deg?

Diehl smiler litt og tar et drag av rullingsen før han svarer:

– Sant å si er jeg ganske nervøs. Jeg har ikke sett noe som helst av filmen, så jeg er ganske spent både på filmen og hva kvelden vil bringe, smiler han.

Spent er også statisten Jori. Hun gleder seg til filmframvisninga og medgir at ventetida har vært lang.

– Ramma rundt det hele er fantastisk. Dette blir så bra, smiler hun.

Som å komme heim

Produsent Maria Ekerhovd er også full av spenning foran kvelden. Ikke minst er hun spent på hvordan filmen blir mottatt av publikum og anmeldere.

Regissør Bobbie Peers holdt tale før filmframvisninga på Bjørgan fredag kveld, og beskrev det som å komme heim da han kom til Grong igjen.

– Det er veldig gøy å komme tilbake og vise fram filmen til alle som hjalp oss underveis. Til folk i nærmiljøet som stilte opp og hjalp oss hver dag, til alle statistene som ventet og ventet i 20–30 minusgrader,

Han trakk spesielt fram en episode fra filminnspillinga, da grongningene kjørte opp på fjellet og hentet snø som ble spredt ut over plassen foran Vertshuset. Det måtte stå som et slags kroneksempel på dugnadsånd og velvillighet.

Til slutt takket han alle involverte, skuespillere, produsent og andre, for ha gjort en fantastisk innsats.

– Jeg håper dere vil like filmen, sa Peers, bare minutter før verdenspremieren som samlet et fullt amfi i slalåmbakken på Bjørgan fredag kveld.

Da hadde Tore Hånes Jonny og Solrun Bergin ventet i to timer alt. Godt pakket inn i ull, dunjakker og luer, tok de plass på andre benk allerede klokka 17.45.

– Du skjønner, jeg har en av hovedrollene i filmen, kunne en spøkefull Jonny Bergin fortelle,

Saken er den at herr Bergin neppe kan kalle seg en dreven danser. Men under filminnspillinga ble han oppfordret til å spille full «kaill» som danset seg gjennom kvelden.

Da kona Solrun kom på kjøpesenteret i Grong dagen etter, fikk hun høre om ektemannens bravader på dansegulvet i filmen, og ble nokså forbauset. Danseløve, han? Det var noe nytt.

Artig å være statist

– Å være statist var artig og interessant, mener Tore Hånes. Han spilte medhjelper og sikkerhetsmann ved elva, og husker godt at det å være statist var en kald fornøyelse.

– Hvis du vil ha autografene våre etter filmen, får du komme igjen, fleiper Jonny Bergin.

– Å, vi må nå se om vi blir med på filmen først, bemerker Tore Hånes tørt.