At Madonna leker seg med harde rytmer og EDM på «Rebel Heart» kommer ikke som noen overraskelse for dem som har fulgt med på styret rundt artisten den siste tiden. Stjerna har slitt med låtlekkasjer siden før jul, og de fleste sporene har vært tilgjengelig på diverse musikktjenester i månedsvis. Emneknagger som #unapologeticbitch, #rebelheart og #bitchimmadonna har florert, og tanken er mest sannsynlig å vise en artist med like stor trang til opprør som da hun regjerte popverdenen på åtti-og nittitallet.

Et visst opprør er også å finne på albumet, men det er i mindre grad enn man kunne håpet på. Foruten en hel del bibelreferanser er «Rebel Heart» først og fremst en danseplate, og Madonna har jobbet hardt for å vise at hun fortsatt kan være med på laget. Samtidig har det aldri vært tydeligere at artisten virkelig ønsker å gjøre alt i sin makt for å være relevant. Med produsenthjelp fra Kanye West, Diplo og gjesteartister som Nicki Minaj og Chance the Rapper (som fortsatt er mest kjent for en miksteip), henvender hun seg til et unødvendig ungt publikum. Det ender også med å bli forbannelsen til «Rebel Heart».

«Living For Love» minner om gospellåta «Express Youself», mens «Devil Pray» sender tankene til Aviciis country-house. «Unapologetic Bitch» har blitt en mild dancehall-affære som leker seg i et knallhardt Diplo-mas, mens West produserte «Holy Water» og «Illuminati» sender tankene til «Vogue» med et visst glimt i det altseende øyet. Låtene får meg til å ønske at han hadde tatt styring på resten av produksjonen, da de fleste referansene først og fremst minner om hvilken fantastisk karriere ikonet allerede har lagt bak seg.

Albumet holder et høyere nivå enn de siste katastrofene «MDNA» (2012) og «Hard Candy» (2008), men vi trenger ikke en artist som nærmer seg seksti og fortsatt synger strofer som «I just want to have fun tonight/gonna blow up this house tonight/nananana/Bitch I’m Madonna». Artisten viste allerede i 1998 at hun hadde blitt voksen med «Ray Of Light», og det er og blir en forbannelse at hun på død og liv alltid ender opp med å returnere til dansegulvet.

Høydepunkt: «Holy Water»

Anmeldt av SARAH WINONA SORTLAND