Tittelen kan forlede noen til å tro at «Den Tilfeldige Rockestjernen» er en film om Helge Risa, tangentmannen i Kaizers Orchestra som er kjent for å opptre i gassmaske.
Helge Risa spiller riktig nok en slags hovedrolle i «Den Tilfeldige Rockestjernen». Det er et interessant valg å skildre bandet gjennom dets minst kjente medlem. I tillegg til overraskende portrett av en usannsynlig rockestjerne, er filmen også tradisjonell banddokumentar med historie, konserter og bandliv.
I tillegg gjør filmen forsøk på å visualisere bandets mytiske mellomkrigstidsunivers. Summen blir en film som prøver på litt for mye på en gang. Det beste og mest originale er portrettet av den kristne småbarnsfaren og tidligere lærerstudenten som tilfeldigvis har blitt kultfigur i et svært rockeband.
«Den Tilfeldige Rockestjernen» er best når den presenter Helge Risa hjemme og på jobb og forteller historien imellom. Som fandokumentar lever den brukbart opp til sjangeren. Den svakeste delen av filmen er forsøk på å visualisere universet bandet synger om, på stilisert vis.
For bandets mange fans vil «Den Tilfeldige Rockestjernen» sannsynligvis funke som rockdokument, med litt overraskende innfallsvinkel. Som dokumentarfilm framstår den som et kompromiss mellom den beste historien, som også er den smaleste, og de mer tradisjonelle sjangerforventningene som filmen også prøver oppfylle. «Den Tilfeldige Rockestjernen» prøver på for mye på en gang til å bli helt god som film. Som bakomfilm om landets største rockband er den grei nok, med én original vri.
