Hjerteslag er et band jeg har misunt Bergen. En kvartett som går rett på mål, klassisk punk med poprefrenger. Men samtidig, allerede da de markerte seg første gang i trange kjellerlokaler på Bylarm for et år siden, hadde de store, teatralske fakter et stadionband verdig.
Hjerteslag har kontante, bilderike tekster om bergensk daglig- og følelsesliv. Punchen i rytmen og det kontemporære uttrykket til sologitarist Nikolas Jon Aarland gjør lydbildet mindre retropreget enn utgangspunktet i den klassiske britiske 70-tallspunken skulle tilsi.
På debutalbumet presenteres ti låter med solid tyngdepunkt i punk, men likevel med solid spenn. Den sentrale låten, over syv minutters lange «Bryllupsplaner og andre fete løgner» begynner som en The Aller Værste-variant før den utarter i en spektakulær refrengseanse og overstyrt gitar, en åpenbar livefavoritt. Den byr på råskap og overraskelses-elementer en kan savne i resten av albumets spenn fra gøyal ska til pyntelig pop, alt profesjonelt og dyktig gjennomført.
«Linedanseren» er et annet høydepunkt; resignert og vakker, bra tekst. Mens den siste singlen «Romvesen» er komprimert punk tilpasset radioformatering. Bandets singleutgivelser er godt representert på albumet, men ikke deres kanskje beste låt «Ikkje tenk på det».
Robbie Lie Eidevik har potensial til å bli en av landets fremste rockevokalister. Han og bandet gjør veldig mye riktig på debutplata, og der ligger både styrken og svakheten i «Møhlenpris motell». Punk der profesjonalitet, og ikke desperasjon, er hovedingrediensen kan bli finfin underholdning, men aldri vesentlig.
Anmeldt av OLE JACOB HOEL
