Reiser Rockheim

Arvid Esperø, prosjektleder for Rockheim, skuer inn i Mellageret - det gamle bygget fra 1919 som om drøyt 15 måneder skal åpnes for publikum som et hypermoderne opplevelsessenter for rock og pop. På utsiden framstår bygget fortsatt uendret i grove trekk, men på innsiden har ting begynt å skje. Fra steinhaugen på grunnplanet kan man se 18 meter rett opp i taket, et tak som i august vil bli revet for å gjøre plass til den spektakulære boksen på toppen med overflate laget for å vise levende kunst.

- Det er et eksepsjonelt hus, sier anleggsleder Svein-Eric Bolland fra AF Decom. Med sine menn har han holdt på med innvendig rivningsarbeid siden 28. januar. Rivingen foretas i tråd med en bevaringstanke, det er restriksjoner på hva som kan gjøres med bygget.

Sett utenfra vil Mellageret framstå mest mulig uendret bortsett fra takboksen. Unntaket er tilbygget i sørenden, der en livescene skal bygges i tre etasjes høyde. Inngangspartiet i første etasje vil bli åpent, med utsyn helt opp til boksen på toppen. En glassheis tar de besøkende oppover i etasjene. I femte etasje, under boksen, blir det blant annet en restaurantdel med heldekkende glassfasade, med det Esperø karakteriserer som en av byens feteste restaurantlokaler med utsikt mot Trondheimsfjorden.

Tidstunnel

I fjerde etasje vil det bli rom for midlertidige utstillinger, samt en «gjør det sjøl»-del der publikum kan teste ut og lære ting i praksis. Tredje og deler av andre etasje vil romme administrasjonen, med spiserom og tekniske arealer.

I den mye omtalte boksen på taket vil senterets faste utstilling holde til.

- Den får i stor grad form som en tidstunnel, forklarer Esperø.

- Grunnfilosofien vår handler om sosial interaksjon. Vi har gått bort fra tanken om å stille ut gitarer og briller, og ønsker heller å gjenskape en tidsånd typisk for de enkelte tiårene. I motsetning til de fleste andre museer er det meningen at folk skal ta på ting! Det meste vil bli linket opp mot dataløsninger, og dersom du tar på noe vil noe skje. Jeg føler meg mer sikker enn noen gang på at dette vil bli et museum som aldri vil oppleves likt fra gang til gang man besøker det. Det vil få form av et eneste stort verktøy, rett og slett. Databaserte løsninger gjør at vi svært fort kan skifte utstillinger og annet innhold, forteller Esperø.

Den faste utstillingen blir designet av kanadieren Stacey Spiegel, som allerede sysselsetter 40-50 personer i arbeidet med utstillingen. Livescenen vil ifølge Esperø ikke bli en konkurrent til de kommersielle konsertaktørene i byen, men heller være en utfyllende del av utstillinger og en plass der man kan eksperimentere med konsertformen.

Etter planen skal selve bygget stå ferdig til innflytting om ganske nøyaktig ett år. Omtrent samtidig vil prosjektadministrasjonen opphøre og stillinger lyses ut.

- Utlysningene vil komme i slutten av 2008, og folk vil bli ansatt fortløpende fram mot sommeren 2009, sier Esperø. Innen den tid skal 18 årsverk være på plass. 20. august 2009, pluss-minus et par dager eller uker, vil senteret åpnes for publikum.

Virtuell verden

Hovedtanken er å integrere kartverktøyet Google Earth med en «rockipedia» der brukerne både kan finne informasjon samt selv laste opp ny informasjon, bilder og lyd. I tillegg kan du entre selve museet fra pc-en hjemme, og gå rundt med din selvvalgte figur i en 3D-framstilling av museet samt ta del i virtuelle konserter. Esperø forteller at rockipediaen skal være fullt funksjonell ved lansering av nettstedet. Allerede om kort tid kommer en enkel, to-dimensjonal infoside opp. I tiden fram mot september vil tiden gå med til å trimme opp en stab, i tillegg til uendelige mengder registrering og katalogisering og generelle forberedelser på trafikken som kommer.

- Dette er viktig også rent faglig for oss. Gjennom at folk bruker rockipediaen vil vi komme i kontakt med folk som holder på med ting som er av

interesse for oss. Det også mangemister av syne, er at den virtuelle delen av Rockheim vil være tilgjengelig for absolutt hele verden. Vi åpner et stort vindu mot norsk pop og rock, mener han.

- Rå bestilling

- Nå er vi fire, straks kommer nummer fem. Vi trenger å få inn driftskompetanse, så nestemann på plass er en driftssjef. Han blir vaktmesteren vår, og kommer til å kjenne til hver bidige stein som blir lagt. Det ser jeg fram til, smiler Esperø.

Han hevder at alt er i rute per dato. Det er nå de virkelige utfordringene kommer, men han bedyrer at han har en plan.

- Alle kloke mennesker som har evaluert planene og prosessen så langt, mener det vi ønsker å skape er gjennomførbart. Men det er klart, vi har fått en rå bestilling!

Barnslig glede

- Det er en voldsom jobb. Vi må klype oss sjøl litt i armen innimellom, og vi lurer selvsagt på om vi greier dette. Det blir et nasjonalt monument som vil bli overvåket og passet på. Det gjør det alvorlig, men også fryktelig artig for oss som er lidenskapelig opptatt av dette og er litt nerdete. Det blir en barnslig glede over det, og vi koser oss, hevder Terje Nilsen, som har bakgrunn som musikkjournalist og redaktør for musikkavisen Backstage, i tillegg til at han har gitt ut plater og skrevet flere bøker om norsk rockhistorie. Selv er han i gang med å samle inn de fysiske objektene til museet. Til tross for sterk virtuell satsing vil også de tradisjonelle museumsgjenstandene - de man kan se, ta og føle på, ha sin plass. Kontoret er allerede fullt av plater, plakater, avspillerutstyr og klenodier - blant annet ligger Hans Rotmos personlige teksthefte til «Vårres jul» på Nilsens pult. Allerede er det blitt skjær i sjøen i forhold til Popsenteret i Oslo, som har startet sin egen innsamling. Men Nilsen toner ned konflikten.

- Slik jeg ser det er det ikke noen kamp om objektene. Vi i Trondheim har fått mandatet å være den nasjonale senteret, enkelt og greit. Vi har et ryddig forhold til Oslo, men de er et regionalt senter og vi er det nasjonale, noe som er viktig å huske, sier Nilsen.

Lars Gunnar Eggen har drevet musikknettstedet diskografi.no der han dokumenterte norsk musikk, studert og skrevet masteroppgave om musikkmetadata. Hans dager består for en stor del av å digitalisere norsk platehistorie, en sabla stor jobb ifølge Nilsen.

- Men det er tross alt musikken som er viktigst når en skal dokumentere norsk rockhistorie, argumenterer Eggen. I tillegg til selve lyden kommer bilder, tekster, plakater, fanziner og lignende - som alt skal digitaliseres.

Opphavsrettighetene til materialet er den aller største utfordringen.

- En fryktelig vanskelig sak, skyter Esperø inn.

- Kanskje den aller vanskeligste og mest ressurskrevende vi står overfor. Ikke fordi vi møter motvilje hos bransjen, men fordi avtaleverket er så komplekst. Men vi jobber aktivt opp mot opphavsrettsorganisasjoner som TONO, GRAMO, IFPI og FONO.

Konflikt om rettigheter

- Jeg er jo blitt framstilt som fryktelig slem av de andre regionsentrene. Generelt synes jeg det er en uting å føre disse møtene videre i media. Men vi har hatt møter nok med hverandre, og etter hvert etablert et godt samarbeidsklima. Nå gjelder det å bygge stein på stein, sier Esperø.

- Poenget er at vi har ansvar for helheten - men innenfor den kan det være mange lokale varianter. Dersom det for eksempel skal lages en Bergen Beat-utstilling, er det naturlig at bergenserne gjør det selv. Hver region har sin egen rockhistorie, og den er de selv mest kompetent til å gå i dybden i. Så kan sentrene utveksle utstillinger. Fordelen for de regionale sentrene er at de får mer fokus på sin historie ved å kunne vise sine utstillinger hos oss, i tillegg får de en egen del av det virtuelle Rockheim. Webdelen vil ikke bare bli et aktivt redskap for oss i Trondheim, men for alle regionene, sier Esperø.

Esperø og Rockheim har heller ikke gått klar av kritikk fra det lokale musikkmiljøet. Det har hele tiden vært et argument fra Oslo-alternativet at de har hatt en mye større oppslutning fra musikkmiljøet enn Trondheim.

- Må ha legitimitet

- Det var også mange som ikke likte at Brattøra ble foretrukket foran Dora?

- Det stemmer, men jeg mener plasseringen er fornuftig. Dora er vanvittig stort, og med oss i et lite hjørne ville det blitt vanskeligere å bygge en egen identitet. Mange tror faktisk fortsatt Rockheim skal være i Dora, noe som viser makten Dora-begrepet har. Men det gjør også at jeg er redd vi ville forsvunnet i mengden, tror han.

Slik situasjonen er i dag, er tilgjengeligheten til Brattøra heller ikke ideell, med kronglete og lang vei fra Midtbyen. Men Esperø mener det blir perfekt tusleavstand når den planlagte brua - som vil bli en forlengelse av Søndre gate over jernbanen, står ferdig - og det skal den, ifølge politikerne, gjøre i tide til åpningen.

Aldri samme elv

- Skal Rockheim fungere, må det være sånn at folk har utbytte av å komme tilbake. Det må bli slik at du aldri vil møte den samme utstillingen, selv om du kommer ofte. Det skal alltid være noe her du ikke har sett, tatt eller hørt på. Det var vel Heraklit som sa at du ikke kan trå ned i samme elv to ganger - det er slik vi prøver å tenke.