Årets sommerutstilling vil få deg til å reflektere over døden. Og livet.

Død, sorg og de mange spørsmål som er knyttet til overgangen mellom liv og død, eksisterer både i billedkunst og musikk. «À Dieu–Requiem» er en todelt utstilling med en musikkhistorisk presentasjon av rekviemet som musikalsk sjanger, og en billedutstilling av kunstneren Borgny Farstad Svalastogs serie av 30 monotypier. Men det handler ikke bare om død og sorg, sjangeren formidler også trøst og budskap om håp, forsonlig og tilgivelse.

- Rekviem utfordrer oss på det personlige og følelsesmessige plan. Det henvender seg til oss på flere måter, både religiøst, musikalsk og det får oss til å reflektere, sier direktør Ivar Roger Hansen ved Ringve Musikkmuseum.

- Målet med utstillingen er å mane til refleksjon, fortsetter Hansen.

Når utstillingen åpner på onsdag, kan publikum både lese om rekviemet i musikkhistorien, høre utdrag fra flere kjente verk og se Svalastogs rekviem som består av 30 engangstrykk gjort på rispapir.

- Vi ønsker å vise det ikke er en skarp vegg mellom musikk og bildekunst, disse to kunstuttrykkene kan uttrykke noe sammen. Det er tydelig at det ligger mye musikk i Svalastog kunst, du kan se at det ligger en musikalsk bunn i måten hun har uttrykt seg på, sier Hansen.

Musikk

Rekviemet som musikalsk uttrykk har sitt utgangspunkt i den katolske kirkens begravelsesliturgi. Det eldste rekviemet som er bevart er skrevet i siste halvdel av 1400-tallet.

- Rekviem er stadig like aktuelt og populært i musikken. Mange som skriver komposisjoner er svært opptatt av temaet, og mange tar opp aktuelle, kritiske spørsmål i sine verk, forteller Hansen.

Ett av utdragene publikum kan lytte til på utstillingen er fra et rekviem av den norske komponisten Ståle Kleiberg. Holocaust er utgangspunktet for Kleibergs «Requiem for the victims of Nazi persecution». Verket ble bestilt av Nidaros domkirke, og hadde urpremiere der 3. november 2002.

Mannens død i bilder

Billedkunsteren Borgny Farstad Svalastog fra Nesset i Romsdal har belyst temaene død og sorg i en rekke prosjekter. Serien av monotypier med tittelen «Ihukommelse – 22.07.11», ble til i kjølevannet av terrorangrepet på regjeringskvartalet og Utøya.

- Kunst er ofte en bearbeidelse av en opplevelse. Denne opplevelsen måtte jeg bearbeide, for det var alt for uvirkelig for meg. Jeg valgte å gjøre det med disse bildene som også kan ses som musikalske, som et requiem, sa Svalastog om bildene sine den gang.

Utstillingen som nå henger i galleriet på Ringve, er også et resultat av en bearbeidingsprosess. Det er første gang bildene stilles ut, og serien har en spesiell personlig bakgrunn. I 2012 døde Svalastogs ektemann etter langvarig kreftsykdom. Billedserien «À Dieu» er laget til hans minne, som et rekviem. Sorgprosessen som kunstneren gikk igjennom i månedene og årene etter mannens død kommer til uttrykk i bildene.

- Den samlede utstillingen kan ses på som en fortelling, fra de første bildene som beskriver dødskampen og en avskjed med en kjær ektemann, til de siste bildene der kunstneren har forlatt det dypeste mørknet, og som bærer sorgen med seg videre, forklarer kurator Per Bjarne Boym, som også er redaktør for boken «Requiem med Borgny Svalastogs À Dieu»som er gitt ut i forbindelse med utstillingen.

Billedserien «À Dieu» har kunstner Borgny Farstad Svalastog laget til ektemannens minne, som et rekviem. Foto: Jens Søraa
Rekviem er stadig like aktuelt og populært i musikken, sier direktør Ivar Roger Hansen ved Ringve Musikkmuseum. Foto: Jens Søraa