Det er laget mange ungdomsfilmer om dynamikken mellom de populære og de mer nerdete, usynlige elevene på high school. Denne er fortalt med selvironisk snert, med sosiale medier og mobiltelefon som sentrale virkemidler til å opprettholde rangstigen på skolen.
Slik framstår «The Duff» tidsriktig i ytre ramme, desto mer tradisjonell og tidvis klisjépreget i innhold. Historien er bygget på ungdomsboka «The Duff» som ga Kody Keplinger gjennombrudd som forfatter som 17-åring i 2010.
Duff er forkortelse for Designated Ugly Fat Friend. En beskrivelse på de usynlige,
upopulære vennene til skolens dronninger og konger. En Duff funker som en slags portvokter til de populære elevene, får dem til å skinne ekstra. Mae Whitman spiller tittelrollen som jenta som til sin skrekk får høre av nabogutten at hun er venninnenes Duff.
Ved hjelp av den samme nabogutten prøver vår jente å bryte ned det sosiale hierarkiet på
skolen. Med ham som sjekkelærer prøver hun å kapre drømmeprinsen, mens mobberne slår til på YouTube. Som en ujevn, men ikke helt ueffen tenåringsmiks av «Den stygge andungen» og «My Fair Lady» drives dramaet fram.
Morsomme eller gode skuespillere i voksenrollene drar opp. Det samme gjør Mae Whitman som morsom, tøff og selvstendig, snarere enn stygg og fet. Historien og finalen er langt mer forutsigbar og strømlinjeformet enn hovedpersonen. Som ny vri på velbrukt formel for amerikansk ungdomsfilm er ikke «The Duff» så verst.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG
