Femte sesong inn i «Game Of Thrones» blir det mer og mer klart at dette er en tv-serie som vanskelig kan bedømmes etter vanlig tv-serie-dramaturgi. Fordi persongalleriet er så stort, og sentrale rollefigurer blir drept og introduseres uten forvarsel, samtidig som handlingstråder foregår på så mange steder, setter tv-versjonen av George R.R. Martins bøker ekstreme krav til serieskaperne.
Natt til mandag gjøres første episode av femte sesong tilgjengelig for seere over hele verden. På grunn av mylderet av personer og historier, arter en sesongstart av «Game Of Thrones» seg annerledes enn de fleste tv-serier. Vel så mye som å følge opp en suksess, handler det om å presentere det store bildet og nøste opp trådene og legge grunnlag for neste rystende klimaks. Som vi bare aner konturene av etter de to første episodene, som denne anmeldelsen er basert på.
Sånn sett kan også femte sesong av «Game Of Thrones» først bedømmes skikkelig etter de siste episodene. Første episode starter godt og svært uvant for serien med et tilbakeblikk. Deretter bygges det langsomt opp mot en krig som ser ut til å måtte komme, næret av vakuumet etter mannefallet i forrige sesong.
Tyron Lannister er på rømmen etter å ha drept sin far. Peter Dinklage løfter fortsatt alle scenene han er med i. Etter å ha gått litt på tomgang ved muren ser det ut som om Jon Snow får mer å spille på i denne sesongen. Kristofer Hivju er fortsatt bryskt til stede, selv om han bare får sitt villeste blikk å spille på, uten replikker, i de første episodene.
Toppfolk i absolutt alle ledd er sterkt medvirkende til at det komplekse, blodige maktspillet fortsatt er en tv-serie-begivenhet av de største. Scenografi, foto, spill, manus og musikk utgjør en mektig helhet. Sjeffotograf på «Breaking Bad», Michael Slovis, har regissert de to første episodene.
De to første episodene er uten grensesprengende scener eller sjokkeffekter. Deres funksjon synes mer å være å si: «Bare vent. Snart vil det dra seg skikkelig til». Serien har hatt både bedre og svakere sesonganslag. Det er vanskelig å se at noen pågående tv-serier har mer å fare med, som drama eller filmfortelling.