Mest overraskende Oscar-pris i år, fordi filmens historie er kontroversiell i USA og kaster et svært kritisk lys på amerikansk politikk, var dokumentarprisen til Laura Poitras «Citizenfour».
Det er ikke det filmatiske eller bildene i seg selv som gjør «Citizenfour» til viktig, prisverdig og på flere måter rystende film. Nei, det er fordi Laura Poitras og hennes kamera var der og dokumenterte hva som skjedde da Edward Snowden sjokkerte USA og verden med varsling om USAs overvåkningspolitikk.
Edward Snowden har for tiden midlertidig asyl i Russland. «Citizenfour» slutter med bilder av ham i Moskva, tilsynelatende langt mer enn to år eldre enn bildene fra Hong Kong i juni 2013 som utgjør filmens tyngdepunkt.
Laura Poitras har tidligere laget to dokumentarer om USA i ly av krigen mot terror etter 11. september 2001. Disse var medvirkende til at Poitras og hennes kamera var til stede da Edward Snowden sto fram som varsler om amerikansk overvåkning av datatrafikk og mennesker over hele verden.
Som dokumentar er «Citizenfour» en aktivistfilm med skremmende opprulling av hvordan USA uten åpen politisk legitimitet og kontroll har tatt rollen som hele verdens Big Brother. Filmen, og essensen i materiale Snowden har gjort tilgjengelig, peker på elektronisk overvåkning av et omfang det knapt er mulig å forestille seg.
I diskusjonen om hvorvidt Snowden er en varsler som bør få Nobels fredspris eller en amerikansk forræder som bør straffeforfølges, blir filmen innlegg for det første. Bildematerialet er begrenset, men filmen er en unik dokumentasjon av avsløringene. Fortalt som en konspirasjonsthriller. Budskapet er at verdens ledende demokratier nå har større muligheter til å overvåke og kontrollere verdens befolkning enn noen diktator har kunnet drømme om. Formålet er trygghet. Filmen advarer godt og sterkt mot bivirkningene.
