«Jordens Salt» ble nominert til Oscar for beste dokumentar, og kan fra fredag sees på norsk kino sammen med vinneren i kategorien, «Citizenfour» om Edward Snowden. Til sammen er de to filmene lysende eksempel på dokumentarfilmens muligheter, kraft og enorme spennvidde.

«Citizenfour» er en nedslående, rystende film om det moderne overvåkningssamfunnet, en konspirasjonsthriller fra virkeligheten, hvor fortellingen er viktigere enn bildene. «Jordens Salt» er i motsatt ende av skalaen: En reise i bilder, historier og mennesker, tidvis visuelt blendende. Til å være en film om en fotograf som har dokumentert nød og lidelse på det mest hjerteskjærende, er «Jordens Salt» en forbløffende oppløftende film, med et slags budskap om at det faktisk er mulig å gjøre verden bedre.

Filmen er regissert av Wim Wenders og Salgados sønn Juliano Ribeiro Salgado. Den preges litt av at den på uvant vis blir begges fortelling, med to fortellere med vidt forskjellig perspektiv. Noen vil innvende at det gjør filmen sprikende, men det er også med på å gi filmen noe av dens særpreg, i veksling mellom svart-hvitt og farger, mellom blikk på og historier om noen av Salgados mest kjente bilder, og forsøk på å fange ham i jakt på bilder.

Musikken til Laurent Petitgand og bildene til Hugo Barbier og Salgado jr. bygger så godt opp om hovedpersonen, hans kunst og hans historie at «Jordens Salt» blir av de få filmene fra Wenders hånd etter 1980-tallet som er på nivå med hans beste. Som forrige film han lyktes omtrent like godt med, «Pina», er det snakk om et dokumentarisk kunstnerportrett om en kunstner han har et sterkt forhold til.

«Jordens Salt» er ikke bare et portrett av en fascinerende verdensmann, med bilder og historier som gjør kunstnerportrettet spesielt godt egnet for kino. Filmen presenterer også et verdensbilde og møter med mennesker i ekstreme situasjoner eller på spesielle steder, som til sammen gjør filmen til en reise i landskap og skjebner.

Til å være en film om en mann som med sitt kamera har dokumentert noen av verdens verste katastrofer, gjennom ikoniske bilder, overrasker «The Salt Of The Earth» med et perspektiv på framtid og utvikling som gjør filmen til mye mer enn tilbakeblikk på en fotokunstners bilder og verdenssyn.

Salgados empatiske blikk formidles ikke bare i møte med mennesker, men også med naturen. Et storstilt økologisk prosjekt i Brasil løftes fram som en viktig del av livsverket. Et livsverk med kamera hvor natur, kultur og mennesker ikke bare kan få fram det verste, men også det beste i oss.

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG

Ut i skogen: Sebastião Salgado med kamera i jungelen, på en av sine fotoekspedisjoner i «Jordens Salt», Oscar-nominert dokumentar om den brasilianske fotokunstneren. Foto: Arthaus
Ikonisk bilde: Salgados portrett av en blind, afrikansk kvinne. Foto: Sebastião SALGADO/Amazonas images