- Det siste året har vært absurd, sier Wilko Johnson (66) da vi møter han før konserten på Nidaros Blues fredag kveld.

Han er tydelig merket av sykdom når vi møtes, men karismatikeren kvikner fort til.

Det er to år siden Wilko fikk konstaterer kreft i bukspyttkjertelen og beskjed om at han hadde ti måneder igjen å leve 12 måneder om han gjennomførte cellegiftkur – noe han bestemt avslo.

Tre kilo tung svulst

Den gamle rhythm'n'blues-kjempen fortsatte å turnere, sa farvel til publikum verden over, spilte for livet mens en tre kilo tung kreftsvulst skrapte mot gitaren. Dokumentarfilmskaper Julian Temple laget en film som skulle vises etter hans død.

Etter elleve måneder, en måned på overtid, spilte han inn albumet «Going Back Home» med the Whos vokalist Roger Daltrey.

- Vi gjorde den på åtte dager, hadde ikke tid til å sofistikerte, det var sikkert derfor den ble så bra, sier Wilko.

Livet er fantastisk

- Under en pause stilte jeg meg under noen trær utenfor studio og tenke at livet er fantastisk: Jeg skal snart dø og nå spiller jeg inn en plate med Roger Daltrey, sier Wilko Johnson.

Men han døde ikke. Noen måneder senere fikk han beskjed om at han var sterk nok til å gjennomgå en operasjon. Mens han lå i sykehussengen koblet til slanger og maskiner, fikk han beskjed om at albumet med Daltrey hadde blitt hans første topp ti-hit siden 70-tallet. Og en stund etter den 11 timers lange operasjonen ble han erklært kreftfri.

Ville ikke overlevd med cellegift

-  Om jeg hadde takket ja til cellegift hadde jeg ikke overlevd, slår Wilko fast. Etter et års pause fra turnering er han tilbake igjen med et konsertrepertoaret dominert av gamle Dr. Feelgood-klassikere og låter fra fjorårets album. Det er en annen stemning nå enn konsertene han trodde skulle bli hans siste,

I filmen «The Ectasy Of Wilko Johnson» er det en gripende scene der han sier farvel for alltid til gråtende japanske fans med Chuck Berrys «Bye Bye Johnny»..

- Tårene trillet på publikum, mens jeg tenkte: «Dette er showbiz». Det er klart jeg hadde sterke følelser, men akkurat denne låten var en del av pakken, smiler Wilko.

Vår tids William Blake?

Det kjente filmskaperen Julian Temple har laget filmen om Wilko. I et intervju sammenlignet Temple Wilko Johnson med den store britiske mystiker William Blake.

- Temple er klin gæren, gliser Wilko. Blake er en av hans store helter. Multikunstneren Blake hadde cockneybakgrunn og formidlet kunst med en spirituell kraft som vel ingen har vært i nærheten av i hundreårene som er gått siden.

- I National Portrait Gallery i London står en bronsebyste som er en nøyaktig avstøpning av Blake. Alltid når jeg er der, og ingen andre er i nærheten, går jeg bort og sier «Hello William». Såpass nær er vi, spøker Johnson.

Wilko Johnson dro fra sitt hjem i Essex til Nidaros Blues, og drar rett tilbake. Helsa tillater ikke store turneer.

- Jeg vet ikke helt om jeg kommer til å fortsette som konsertartist heller. Det er viktigere enn noensinne å prioritere, sier Wilko, før han avbryter seg selv:

- Jeg kommer jo til å fortsette med musikk. Hva annet skulle jeg finne på?

Ny runde Game Of Thrones?

Du kan jo fortsette som skuespiller. Det går rykter om at Game Of Thrones-produsentene vurderer å skrive deg inn igjen i serien som bøddelen Ilyn?

- De ryktene har jeg også hørt. Det var både hyggelig og spennende å være med. Jeg sluttet på grunn av sykdommen, men rollefiguren min ble jo ikke tatt livet av. Jeg sier gjerne ja hvis jeg blir spurt igjen, sier Wilko Johnson.