Torsdag publiserte VGTV en sending der journalist Mads A. Andersen ringer til personer som har ytret seg kritisk om båtflyktningene i Middelhavet gjennom VGs kommentarfelt.

Bakgrunnen skal være at VGs ansvarlige redaktør Torry Pedersen reagerte på at avisens moderatorer stengte kommentarfeltet etter flere «bare la dem drukne»-kommentarer under en sak om båtflyktningene i Middelhavet, skriver Aftenposten.no.

I sendingen konfronterte programlederen VGs lesere med påstander som «Middelhavet blir forurenset» og at «flyktningene heller burde bli og kjempe for landet sitt».

- Jeg er i sjokk

En av dem som ble oppringt er den tidligere Nordsjø-sykepleieren Åse Karin Lundqvist (67) fra Elverum, som i et innlegg ga utrykk for at hun var bekymret for at likene i Middelhavet ville forurense havet. Hun reagerer sterkt på måten hun ble fremstilt på.

- Jeg er i sjokk i dag. Jeg visste jo ikke at samtalen ble tatt opp, forteller hun når Aftenposten ringer.

- Fikk du ikke med deg at de sa at det var et intervju?

- Jo, men ikke at det skulle gå på lufta. Jeg trodde de skulle snakke med meg om asylbåtsaken.

Kvinnen forteller at hun ble så sint at hun ringte politiet, men at hun da ble bedt om å ta kontakt direkte med VG.

VG-redaktør: Dette er legitimt

- Kommentarfeltene under artiklene i VG leses av titusenvis av mennesker, og da har du aktivt oppsøkt den offentlige arena. Da er det legitimt å konfrontere deg med dine standpunkter, sier Pedersen i VGs sending.

Redaktøren forklarer at han er en prinsipielt tilhenger av en veldig vid ytringsfrihet rundt sentrale politiske spørsmål.

- Så jeg mener at her må vi gi relativt vidt rom for å avdekke de holdningene som finnes i befolkningen, sier han videre.

Lundqvist forteller at hun ikke var forberedt på å bli konfrontert på TV av en journalist i landets største avis, og mener at premissene ble klarere fremstilt for flere av de andre som ble kontaktet.

- De andre fikk klar beskjed om at det skulle tas opp, men det visste ikke jeg. Jeg var ikke forberedt og jeg fikk så mange fæle spørsmål, sier hun.

Pedersen avviser dette.

-Vi ringer ikke til folk som ikke har gått ut i det offentlige rom. Hun hadde selv skrevet, og vi sa at «vi har en sending nå».

- Men hun fikk ikke vite hva det skulle brukes til?

- Hvis man tydelig sier at det er VGTV og fører resonnement over syv minutter, er det min oppfatning at det er innenfor tilstrekkelig klargjøring, sier VG-redaktøren.

Mener VG er «hyklerske»

En som er sterkt kritisk til VGs grep, er journalist i Klassekampen, Mímir Kristjánsson. På sin Facebook-side skriver at han får en uggen følelse når VG ringer opp «opp kommentarfelt-troll i egen avis for å drite dem ut på nett-TV».

- Det jeg synes er ubehagelig i dette her, er at det ikke er maktpersoner eller offentlige personer som ringes opp. VG er en stor og mektig mediaaktør. Det er aldri noe kjekt å se sterke mennesker plukke på svake mennesker, skriver han, og fortsetter:

- Det er hyklersk å være moralsk forarget over noe de selv tjener penger på og melker, sier Kristjánsson. Han presiserer at han ikke mener at folk må beskyttes mot seg selv, men at de her settes i en situasjon der de fleste hadde fremstått som rare.

Klassekampen-journalisten tror grepet kan bidra til ytterligere polarisering i samfunnsdebatten.

- Jeg tror de som blir ringt opp bare blir mer forbitret, og forbanna på media rundt seg. «Straffen» er ikke proposjonal med forbrytelsen, sier han.

Pedersen avviser dette.

- Vi må ta med historikken her da, det er personer som på eget intiativ kommenterer problemstillinger i Middelhavet. De fremmer synspunkter som at «Middelhavet blir forurenset» og «la dem bare drukne». Så da ringer vi dem opp og ber dem utdype sine standpunkter, noen velger å gjør det og forklarer seg i sin kontekst veldig bra. Andre vil ikke utdype det. Som er deres soleklare rett.

- Viktig å klargjøre om det er et intervju

Utover fredag formiddag uttrykte flere skepsis til VGTVs metoder, og hvor vidt de kan ha brutt Vær Varsom-plakaten paragraf 3.3. som formulerer at det er «god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter».

Svein Egil Omdal er mediekommentator i Stavanger Aftenblad og tidligere leder av PFU.

- Er sendingen problematisk med hensyn til Vær Varsom-plakaten?

- Den kan være det, men jeg synes i utgangspunktet at det er en god idé om å konfrontere folk med sine ytringer. Men det er det viktig å klargjøre at det er et intervju, spesielt når det dreier seg om personer som ikke er vant til å bli intervjuet.

Omdal er uenig i deler av Kristjánsson analyse av VG-sendingen.

- Jeg er ikke enig i at de snakker nedover, de ansvarliggjør folk. Ideen er ikke presseetisk problematisk, men det kan være problematisk om de ikke visste  at de var med i et opptak, sier Omdal som har behandlet en lignende sak tidligere. Da fikk klager medhold.

Det er forskjell på kommentarfelt og journalistikk

Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen synes i utgangspunktet Mads Andersens idé om å ringe opp debattanter som ytrer seg i det offentlige rom er god.

- Det kan både være med å skape innsikt i ulike argumenter og å ansvarliggjøre de som ytrer seg. Jeg synes imidlertid VG balanserer på en grense når de navngir og sender stemmene til to debattanter som er helt tydelige på at de ikke ønsker å delta i intervjuet. Det kan du som journalist gjøre med maktmennesker som prøver å undra seg å svare, men jeg mener vi skal være svært varsomme når det gjelder mennesker som ikke er trent i å bli intervjuet, sier han.

- Kunne Aftenposten konfrontert sine lesere med lignende kommentarer?

-Ja, det er aldri feil å konfrontere noen med det de har skrevet eller sagt, men vi har at ansvar for hva vi faktisk publiserer. Jeg vil gi Mads Andersen honnør for grepet, men han er etter min mening lovlig hard med folk som trolig ikke er vant med å være i mediene.

67-åringen Aftenposten har snakket med har så langt ikke bestemt seg for om hun vil klage VG inn for PFU.

-Det er veldig fristende å gjøre det, sier sier Åse Karin Lundqvist