1. Drager er det eneste fabeldyret mennesker over hele verden har trodd på. Det gjorde de i tusenvis av år, skriver Aftenposten.

LES ANMELDELSEN: Finale på godt og trått

2. Ingen vet hvorfor mennesker begynte å tro at det fantes drager. Men dragene minner om virkelige dyr som er farlige. De ser ofte ut som en blanding av en ørn, en leopard, en øgle og en stor slange. Kanskje det bare er en fantasi som er utviklet fra et medfødt instinkt hos mennesker.

3. Det er stor forskjell på hvordan mennesker trodde dragene så ut. Og mens noen trodde dragene var onde, trodde andre at de var gode.

4. Dragene i gamle Hellas så ut som slanger med skjegg. De hadde ikke ben og ikke vinger. Ben og vinger kom etter 400-tallet (i middelalderen). Da fikk den ulveaktig hode og lang hale. Etter hvert begynte den også å sprute ild.

5. Vikingene trodde at det fantes drager. De pyntet skipene sine med utskjæringer av farlige drager. Seilene på vikingskipene ble kalt for dragevinger. I norrøn mytologi fantes det en grusom drage som het Fåvne. Den passet på en stor skatt, og ga senere opphavet til eventyret om Sigurd Fåvnesbane som drepte dagen. Fåvne kan for øvrig minne om den grådige dragen Smaug som vi møter i filmen «Hobbiten». Smaug vokter en stor gullskatt som den har samlet i Ensomfjellet.

6. I Kina har drager vært en type guder som sørger for regn og bor i de store elvene. De er ikke onde, men gode og hjelper menneskene. De bringer lykke. Også i mange andre land i Asia, for eksempel i Thailand, er drager viktige. Mange hus og templer er pyntet med drager.

7. Mennesker sluttet å tro på dager for cirka 250 år siden. Da begynte forskere med moderne naturvitenskap og ønsket sikre bevis på at dyr fantes. De fant ingen bevis på at drager finnes, og da forsto de at drager bare var et fantasidyr. I Kina kaller riktignok noen knokler fra dinosaurer for drageben. Og der kan man fremdeles gå på apoteket og kjøpe et pulver som de sier er laget av drageben, som skal gi deg styrke.

8. I filmer i dag ligner mennesker og drager ofte på hverandre som typer. De er speilbilder av hverandre. På film brukes drager som det ultimate bildet på villskap.

9. I tyske eventyr bruker de drager i stedet for troll. Dragene bor i huler, akkurat som norske troll.

10. Island har en drage i våpenskjoldet sitt.

Kilde: Torfinn Ørmen er forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forfatter av boken «Drager – mellom myte og virkelighet».