Toscana har blitt det nye Provence i norske filmtitler. Det vil si at filmer som ikke har Toscana i originaltittel får det på norsk, i tro på at den italienske regionen trekker nordmenn til kino. Etter «Møte i Toscana» og «Miraklene i Toscana» er det derfor klart for «Sommer i Toscana».

Filmen utspiller seg vitterlig i Toscana, nærmere bestemt Pisa. Den foregår om sommeren. For nordmenn med kulturell og annen kapital som fristes av en film fra området de skal feriere eller vurderer å kjøpe sommerhus i, er det en fordel å være forberedt på handlingen.

Originaltittelen på en lovende, om ujevn, sommerkledd debutfilm er «Short Skin». Det er rett på sak. Saken er blyge 17-årige Edo, i moralsk, erotisk og medisinsk skvis mellom kompis, jenter og lege, sommeren han har bestemt seg for å debutere seksuelt.

«Sommer i Toscana» skal ha ros for på sorgmuntert, skikkelig vis ta for seg et følsomt tema, sjelden behandlet på film: Menn med trang forhud. Duccio Chiarinis spillefilmdebut er likevel bedre på typer og miljø enn drama.

Matteo Creatini har ansikt og uttrykk for den kompleksfylte hovedpersonen. Det blir likevel noe litt navlebeskuende over dramaet om gutten som ikke vil omskjæres, som fristes av unge jenter på flere kanter, men i stedet øver med blekksprut, i den minst apetittelige scenen med tentakler på film siden koreanske «Oldboy».

Som usjenert tenåringsdrama om en sjenert tenåring med seksuelt kompleks, har «Sommer i Toscana» sine kvaliteter. Den virker likevel litt sprikende mellom borgerlig italiensk tv-drama og en direkte, avvæpnende historie om trang forhud på vei mot (sex)livet.

Følsom debut: Matteo Creatini og Franscesca Agostini som venner og litt til den sommeren han skal debutere seksuelt i «Sommer i Toscana». Foto: Fidalgo