Spillet og kjemien mellom Cate Blanchett og Rooney Mara i Todd Haynes «Carol» gir et massivt comeback for melodrama og subtil kjærlighetsfilm på stort lerret. Det er bare å notere filmen som klar priskandidat for det meste mellom årets palmer og neste års Oscar, etter begeistringen den har skapt i Cannes i helga.

Bravorop og applaus

Mens den første amerikanske filmen i konkurransen, Gus van Sants melodrama om samliv og selvmord med Matthew McConaughey og Naomi Watts, «The Sea Of Trees, ble buet ut i starten på helga, runget det fullt fortjent bravorop og sterk applaus i salen etter «Carol».

«Carol» er basert på Patricia Highsmiths roman «The Price Of Salt» fra 1952, utgitt under psevdonymet Claire Morgan. En litterær sensasjon i sin tid, med skildring av forholdet mellom en ung kvinne og en gift eldre frue. Rooney Mara spiller ekspeditør i et stormagasin som i julehandelen, på raffinert vis blir sjekket opp av en gift, velstående småbarnsmor, Carol, spilt av Cate Blanchett.

- En gave

Applausen og bravoropene fortsatte på pressekonferansen søndag, for skuespillere, regissør og fotograf. - Det var en gave å få gjøre denne filmen, sier Blanchett. - Vi hadde ikke mye tid til å øve. Todd Haynes lar skuespillerne får utvikle atmosfære, sier hun.

- Jeg ser på andre filmer til ideer, denne gang var jeg mer opptatt av synspunkt, å se filmen gjennom Therese, spilt av Mara, sier regissør Todd Haynes og trekker fram fotografen Vivian Mayer og David Leans «Brief Encounter» som inspirasjon for filmen.

- Det er 70 land i verden hvor homoseksualitet fortsatt er ulovlig, sier Blanchett, om filmens relevans utover det historiske blikket, men understreket at filmen handler om mer enn det.

Cate Blanchett sier hun leste erotisk litteratur fra perioden i forberedelse til rollen. - Boka til Patricia Highsmith var den første lesbiske historien som hadde lykkelig slutt. Jeg leste mange som ikke hadde det. Jeg ville skjønne isolasjonen lesbiske og homofile følte den på den tiden, sier hun.

En italiensk journalist fra et homomagasin takket Blanchett for å stå fram med sine forhold til kvinner i et intervju nylig. - Jeg sa at jeg har hatt forhold til kvinner, men også at jeg ikke har hatt sex med kvinner. Det fikk ikke journalisten med seg, Men hvem bryr seg? Om mitt privatliv? Jobben min som skuespiller er å presentere noe annen enn min verden til et publikum, sa Blanchett, en smule irritert.

Mara minst like god

Det er flere grunner til at «Carol» er en av de mest helstøpte og beste filmene i Cannes så langt. Kjemien og spillet mellom Blanchett og Mara er det mest åpenbare. Mange vet av Blanchett er en av vår tids største filmskuespillere. Derfor imponerer Mara kanskje enda mer, med trekk av en ung Audrey Hepburn, som usikker ung kvinne som lar seg dra ut av et forhold til sin forlovede og inn i et forhold med en gift kvinne.

Sexscenen minst erotisk

Mara er hittil mest kjent for rollen som Lisbeth Salander i «The Girl With The Dragon Tattoo» (2011), men dette er uten tvil hennes beste filmrolle så langt. At filmen utspiller seg på 50-tallet, hvor forholdet mellom de to kvinnene setter Carol i fare for å miste foreldreretten til sitt barn, gir kjærlighetsdrama som spiller mye på blikk og diskrete berøringer. En av filmens svakeste og minst erotiske scener er når den omsider går fra antydninger til sex.

Regissør Todd Haynes spilte godt på Cate Blanchett som Bob Dylan i sin forrige film, «I'm not There»(2007). Har ikoniserer han og fotograf Ed Lachman hennes ansikt og stil i utsøkt 50-tallskoloritt, med touch av Douglas Sirk og Haynes egne Oscar-nominerte «Far From Heaven» (2002).

Prisfavoritt

Selv ikke jurylederne i Cannes i år, Coen-brødrene, har laget lekrere hyllest til fargerik etterkrigstidsfilm fra Hollywood. At deres faste komponist Carter Burwell også har forsynt «Carol» med utsøkt kledelig musikk, gjør det ikke særlig driste å spå at «Carol» neppe vil forlate Cannes uten pris.