Bandet som debuterte i 2004 med med tekster fulle av humor, har gradvis beveget seg mot et mer seriøst uttrykk. I lydbilder ledet av Alexis Taylors egenartede vokal, fulle av pussig synth og fengende harmonier, har britene skapt noen ordentlige bangere. Hot Chip har bygget karriere på å fremstå som intelligente indie-musikere i et elektronisk lydbilde som har fått kritiske hipstere ut på dansegulvet. Samtidig har de alltid vært noe mer enn et band å feste til, og album som «One Life Stand» (2010) og «In Our Heads» (2012) passet like godt i klubben som i øreklokkene på bussen.
Deres sjette album, «Why Make Sense?» starter i det elektroniske lydbildet der forgjengeren «In Our Heads» sluttet. Åpningssporet «Huarache Lights» er en umiddelbar affære, og gir håp om et verk fylt av underfundige løsninger og balanse mellom det fengende og det interessante. Spor som «Dark Night» og «Why Make Sense?» fyller disse kravene, og er fulle av små spenninger og pussige grep. Problemet til albumet blir likevel at det mangler de virkelig oppsiktsvekkende hitene, og at det stadig føles som bandet har hatt interessante utgangspunkt, men endt opp med å trykke på repeat-knappen. Spor som «Started Right» og «Need You Now» er forutsigbare og platte, mens funky «Love Is The Future» mangler det virkelige engasjementet.
Det er ikke det at «Why Make Sense?» ikke fenger, men de fleste sporene glir litt for fort forbi, uten å etterlate det store inntrykket. Hot Chip har tidligere gjort et nummer ut av å ligge et skritt foran, og det har ligget en styrke i at det har vært vanskelig å gjette utfallet av låtene deres.
Denne gangen blir det likevel klart at bandet burde slutte å spørre hvorfor de skal gi mening, og heller fortsette videre i et mer uforutsigbart og innovativt løp.
