VERDAL: For første gang skal musikk fra Carl Frode Tillers band Kong Ler brukes i hans eget kritikerroste stykke «Skråninga».
Endret: 10.06.2008 kl. 14:55
Det er låter fra to cd-er som ble utgitt i 1997 og 2000 som nå skal brukes i den nye oppsettingen på Nord-Trøndelag Teater .
- Tekstene ble faktisk brukt i boka, og sånn sett er det en sammenheng. Men jeg hadde ikke tenkt tanken før regissør Nina Wester foreslo det, sier Tiller til adressa.no.
Lagt på is
Det er en stund siden Carl Frode Tiller konsentrerte seg om musikken. Gitaristen ble etter hvert oppslukt av forfatterskapet og han måtte velge. Men bandet, der Tiller utgjorde den harde kjerne sammen med Håvard Thørring, er bare lagt på is.
- Jeg holdt på mye mer før. Det handlet om å få ut en annen side av kreativiteten. Når man holder på med musikk kan man dessuten være sammen med andre. Det blir noe annet enn å sitte mutters alene og jobbe med prosa.
Tiller er spent på hvordan musikken vil fungere i forestillingen.
- Det er to separate univers. Kong Lear har mye mer humor i seg. Men jeg har full tillit til Nina når hun vil bruke låtene. Men jeg er selvsagt spent på hvordan det blir.
Rått og brutalt
Regissør Nina Wester kommer i likhet med Carl Frode Tiller fra Namdalen. Nå er hun ansatt ved Stockholms Statsteater og har både skrevet, dramatisert og regissert flere forestillinger i Sverige de siste årene. Og kritikerne har likt det de har sett.
- Dette blir rått og brutalt teater. Her får vi gjøre som vi vil. Det får man ikke bestandig på andre institusjoner. Jeg er glad vi har fått med oss fysisk, skolerte skuespillere, sier Nina Wester.
Humor og alvor
Bandet Kong Ler, der Tillar var gitarist og tekstforfatter, har gitt ut de to platene «Smil» fra 1997 og «Sauter – et bakterievorspiel bak beingrinda» fra 2000.
Adresseavisen intervjuet Kong Ler da de slapp «Sauter – et bakterievorspiel bak beingrinda», og møtte en humørfylt gjeng med mye på hjertet. Blant annet hevdet de at de kun var et medium for den fiktive trosten Pip Nilsen, og beskrev musikken sin som «sofistikert skrammel». Platetittelen, som er nordtrøndersk for sutring, mente de var et oppgjør med sutringa på norske aldershjem.
Allerede da var det klart at Tiller, som i Kong Ler hadde kunstnernavnet Trosten Alf Oterbæk, skulle romandebutere.
- Jeg jobber seriøst med tekstene. Selv om mange av dem er humoristiske, er det en alvorlig undertone i nesten alle sammen, mente han den gangen.
Skryt for plata
Bandnavnet Kong Ler har sin egen, snurrige historie. I 2000 forklarte bandet navnet slik:
- Det har seg slik at vi finner på masse rart, og så intellektualiserer vi det i etterkant. Bandnavnet for eksempel. Først var det bare et ordspill på Shakespeare-tragedien Kong Lear, som vi bare har sett på film. Deretter fant vi ut at Ler jo kan være det motsatte av tragedie. Setter man ordet sammen, blir det kongler, som jo er et symbol på det folkelige – de nære ting. Og da vi spilte på Kafé Larsen for en stund siden, fant vi ut at den kvinnelige sjefen kom fra Ler. Da ble jo hun automatisk Dronning Ler.
Adresseavisen anmeldelse av «Sauter» var også av det begeistrede slaget:
«De trønderske tekstene er noe av det beste jeg kan huske å ha hørt. Snodig morsomme, men med et ettertenksomt og varmt alvor lurende bak hver lattersalve. Vittig uten å bli platt, språklig elegant og dypt uten å bli pompøst. Formidabelt.»
