Argentinske Gaspar Noe har skapt furore i Cannes med alle sine spillefilmer. Fra voldsfilmen «Alene mot Alt»(1998) via voldtektstfilmen «Irreversibel»(2002) til den suggererende doptrippen «Enter The Void»(2009), har han med sin sanselige visuelle stil og provoserende innhold blitt omstridt festivalsnakkis hver gang han har vist en ny film.
Jubel for utløsning
Det har han sannelig klart i år også, selv om hans 3D-sexdrama «Love» til manges overraskelse ikke ble tatt ut i hovedkonkurransen. I stedet vises den i det offisielle sideprogrammet «Midnight Screenings».
Godt over midnatt til torsdag, til tonene av Donna Summers «Love to Love You Baby» og Tom Jones «Sex Bomb» danset Noe og hans tre skuespillere opp den røde løperen, til et fullpakket festivalpalass hvor unge franskmenn reiste seg i setene og brølte «Gaspar!» da mørket senket seg. Ved første ejakulasjon, tidlig i den over to timer lange filmen, applauderte deler av salen.
Ikke pornofilm
Selv om det låter sånn, og den i handling tidvis ligner på en, er ikke «Love» en pornofilm. Den har klart pornografiske element, men dramaet og historien er Noes mest romantiske film til nå. Uten at det sier så mye.
Noes fantastiske fotograf, belgiske Benoit Debie klarer faktisk innimellom å få den oppblåste smørja av et drama til å ligne filmkunst. Historien er en sexodysse av et rusa trekantdrama. Om en ung amerikansk filmskaper i Paris, hans kjæreste og deres unge nabojente, som han ved et uhell gjør gravid.
Ferske skuespillere
De to kvinnelige hovedrolleinnehaverne Aomi Muyock og Klara Kristin har aldri spilt kinofilm før, mens Karl Glusman i hovedrollen som selvmedlidende filmskaper med den lengst erigerte penisen i filmhistorien(utenfor pornobransjen), har gjort småroller tidligere.
Spillet er ujevnt. Historien er selvmedlidende pompøst fortalt av mannen. Bildene og musikken skaper noen suggererende øyeblikk i forsøk på filmatisk sexpoesi. Utover det spesielle ved kjønnsorgan i bevegelse og utilslørt sex i de fleste varianter, er filmen overraskende slapp. Så var også applausen langt svakere ved filmens slutt, enn i forventningsfullt forspill.
Sånn sett kan det se ut som Noe med «Love» verken klarer forarge eller begeistre slik hans tidligere filmer har gjort. Ejakulasjon i 3D er i og for seg frekt gjort mot et stivpyntet gallapublikum i filmkunstens største tempel, men det mest overraskende med «Love» er at den ikke er frekkere, sårere, vondere og framfor alt bedre.
- Alle elsker sex
På pressekonferansen i dag var det avmålt stemning, uten applausen som ofte preger slike seanser i Cannes. På spørsmål om han vil bli husket for første pornofilm i 3D i Cannes, svarte Noe:
- Vi kaller den en myk pornografisk film. Leste mange pornografiske bøker og så pornofilmer som ung. Filmen hander om å være forelsket seksuelt. Jeg ville vise følelser. Alle elsker å ha sex. Hvorfor ikke vise det på lerretet, sier Noe.
Regissøren sier at filmen er personlig, bygd på egne opplevelser. På spørsmål om hvorfor hovedpersonen da framstår sjalu og narsissistisk, smilte han. - Takk for komplimentene. Jeg liker ikke filmer hvor en er goodguy en annen badguy. De fineste personer kan bli monster, sier han.
Regissøren hevder at «Love» ikke viser noe som ikke er vist andre steder. De kvinnelige skuespillerne forsvarer han - Da jeg var ung, hadde jeg komplekser for å vise kroppen. Hvorfor? Vi er alle vakre? Hvordfor skamme seg?, sier Klara Kristin.
Ekte eller ikke?
Et av degjennomgående spørsmålene til «Love», er hva som er ekte og ikke av sexscenene på lerretet - Det viktige er det du ser i bildene, det du tror. Alle skuespillerne hadde sine grenser. Jeg vil ikke si hva som er ekte og manipulert i filmen, sier Gaspar Noe.
Skuespillerne ble spurt hva filmen har gjor med deres privatliv så langt: - Det er ikke lett å være i forhold når du gjør en sånn film, sier Klara Kristin. Den mannlige hovedrolleinnehaveren Karl Glusman er mer uforbeholden: - Mora mi var ikke jomfru da jeg møtte henne. Hun er stolt av meg, for filmen sier han.
