Whiskyfylla på danskebåten førte til fire års russisk tvangstrøye. I sommer er Mildri Ryan heks og rebell.
Endret: 04.07.2008 kl. 13:19
- Det hadde vært krise. «Heks drepte unge i Namsskogan!»
Mildri Ryans karriere som Rebella Hex kunne fått en lei start. Tauet var
feilaktig plassert over publikum inne i lavvoen. Mildris hansker var slitt i
stykker, hun klarte ikke bremse. Under seg så hun en liten pjokk.
- Så tok mora heldigvis ungen bort. Jeg måtte si unnskyld etterpå, før jeg
begynte å synge. Nå har jeg kjøpt ti par hansker.
Bor i campingvogn
Armene er gule og blå. En gryende betennelse gnager. Og: «dere skulle ha sett
beina mine». Likevel er Mildri Ryan glødende glad for å bære
«Trylledrikken»s hovedrolle, sommerens storsatsning i Namsskogan
Familiepark. Livsverket til forfatter og magiker Tormod Aunan, en produksjon
med budsjett på to millioner kroner, som skal gå over flere somre og kanskje
føre til både film og musikkutgivelse. En europamester i sceneillusjon,
tyske Andre van Haan, har tilbrakt flere uker der oppe for å spisse de
magiske illusjonene. Arnulf Haga regisserer med stødig hånd.
- Vi satser stort, og håper virkelig vi får det til. Dette har sånt potensial.
Farsken, du skulle ha sett det! Det er trylling, teater og rock i en salig
blanding.
Imellom slagene pleier Mildri sine sår i ei campingvogn hun bebor, midt i et
boligfelt i Namsskogan.
- Jeg er blå over hele meg. Det gjør ikke vondt når vi holder på, men desto
mer etterpå. Det er ikke så enkelt å bli tryllet bort.
Aktiv dame
Mildri Ryan tar imot oss i Steinkjer. Hun har spillefri hver mandag og reiser
hjem til samboeren, en viltforvalter. Lefser og kaffe settes på bordet, i
god trøndersk tradisjon.
- Jeg hadde kjøpt brus til dere også, men drakk den opp i går. Unnskyld!
Gulvet er nymalt og utstikkende ledninger vitner om pågående oppussing. Hun
vedgår å ha maur i rompa.
Etter å ha fullført skuespillerutdanningen, bodde Mildri et halvt år i Oslo
før hjemlengselen tok overhånd.
- Nå har jeg klart å få det til å gå rundt i ett år med teater i
Nord-Trøndelag. Jeg har veldig lyst til å være her lengre, spesielt når
familien og kjæresten er her.
- Men du har jo flyttet igjen, til Namsskogan?
- Nei, jeg bor fast her, sier hun bestemt.
- Men jeg er villig til å flytte igjen. Da må det være jobb.
Yrkeslivet etter at Rebella Hex gjør sesongens siste akrobatiske sprell 3.
august, er vanskelig å spå. Fortiden derimot, er vel så interessant, viser
det seg.
Love Boat for russere
Etter å ha fullført allmenne fag, ikke dramalinja, på videregående skole i
Steinkjer, bar det til Romerriket Folkehøyskole. Når vi spør om veien inn i
skuespilleryrket, begynner historien der folkehøyskolen slutter. En lånt bil
som skal vrakes om ei uke, kjører av gårde mot Danmark, full av
avgangselever og whisky. Etter en fuktig ferjetur fortsetter bønsjen til
audition for selveste Russian Academy of Theater Arts i Århus, russernes
skandinaviske fraksjon av institusjonen i Moskva.
- Russerne satt der alvorlige og skulle vurdere. Jeg var dødsskremt.
Tross oppvarmingen, avanserer Mildri gang på gang, helt til siste runde.
Russerne ser i notatene.
- I see here you can sing, hermer Mildri med streng innlevelse og sterk
russisk aksent. Skuespilleren er til stede.
- Yes?
- Sing for me now!!
- Men så kom jeg ikke på noe, fikk skikkelig jernteppe, smiler hun og
begynner plutselig å synge åpningsmelodien fra Aaron Spellings beryktede
såpeserie: 80-talls klassikeren Love Boat. Akkurat slik hun gjorde den
gangen jernteppet endelig brast foran forventningsfulle russere.
- Så kom æ bættere inn! Da begynte jeg å tenke at jeg må satse.
- Var dette nøye planlagt?
- Det var mer sånn at det var artig å prøve.
I samme kull som seks andre trøndere, deriblant ikke ukjente Mads Bones, som
nå jobber ved Trøndelag Teater, gikk Mildri fire år under pisken til
russerne. Der møtte hun blant annet en akrobatikklærer fra Sibir, en
stuntmann som ikke snakket et kvekk engelsk. Språkproblemene utartet seg.
Ikke så tøff
- Etter et halvt år tenkte jeg å slutte. Jeg var lei meg og fornærmet. Selv om
jeg kan se tøff ut i trynet, blir jeg fort såret. Jeg følte jeg ble trampa
på. De ville ha meg til å prestere, men jeg skjønte ikke hva. Så kom det
heldigvis en ny lærer som snakket litt svensk.
Og heldigvis, også for alle teaterinteresserte; steinkjerjenta kom seg
gjennom brasene. Hun var da heller ikke ukjent med skuespilleri før Århus.
Det ligger nok noe i familien, for da hun debuterte i «Ei ainsles jul» i
1991, var det hennes mormor som hadde skrevet stykket, og hennes mor som
hadde regi.
Spiren ble lagt i Henning, et lite sted ti minutters kjøring øst for
Steinkjer. Dit drar vi.
Skyter porselen
Mildri Ryan kjører urovekkende fort foran oss gjennom grønne enger til gården
hun vokste opp på. Her ble hun nesten sugd ned i kornsiloen da ungene
konkurrerte om å komme lengst ned i maskinen. Her kjørte hun av hjørnet på
fjøset da hun forberedte seg på å ta traktorlappen. Her tok hun førstepris i
kudømming. Her samler de inn porselen som skytes med pistol hvert år, en
familietradisjon. Et steinkast unna står et 13-manns utedo. Mildri peker og
forklarer hvem som bor hvor.
- Slekt på alle kanter?
- Her ja? Fantastisk!
Sauen ved navn «Sodde nr. 7» vandrer utenfor. Mildri finner fram pil og bue,
som hun kjøpte i fjor, og demonstrerer mens fotografen henter utstyr i
bilen. Skuddet får en overraskende høy kurve og treffer låveveggen, en knapp
meter til venstre for et vindu.
- Det er herlig å vokse opp sånn. Man får utfolde seg på så mange måter.
Til ære for fotografen setter hun seg inn i traktoren.
- Jeg elsker Dolly Parton, så dette passer, sier hun og gir seg i vei med å
synge.
- Det hadde vært perfekt om Trondheim lå der, sier hun og peker ned skråninga.
- Jeg er nødt til å arbeide med kreativitet. Jeg blir gal hvis jeg ikke får
utfolde meg og skape noe.
Ikke rebelsk nok
Nå er det kanskje feil å framstille henne som ei ellevill «trønderveitj» ute
av kontroll. Hun fremhever flere ganger gleden med å ta det helt med ro, og
plante et frø i hagen. Skuespillertalentet og hennes musikalske evner er
udiskutable, den faglige ballasten likeså. Og ikke minst det smittende
humøret. En høst med usikker jobbsituasjon er ikke egnet for å skremme
Mildri Ryan. Tvert imot. Hun gleder seg til å gå tur i Børgefjell, ta noen
uker i syden, og så, kanskje, kommer angsten snikende. Inntil da skal hun
bære hoggtenner, og både skremme og glede store og små i Namsskogan
Familiepark, som urokråka Rebella Hex.
- Er du også rebelsk?
- Jeg skulle ønske jeg var mer rebelsk og stått mer på for egne meninger.
Arnulf Haga sa til meg en gang: «Mildri, du er alt for snill. Du må bli mer
egoistisk». Man må jo ha albuer i dette yrket. Det går mye tid på å skaffe
seg arbeid som frilanser.
- Men du føler deg vel i rollen som heks?
- Ja, det er utrolig artig å få være en sånn skikkelse. Og så får jeg synge
kule sanger, det er mange som har sagt til meg at de misunner meg rollen.
Men jeg må ha på meg så kort skjørt! Heldigvis har jeg tre lag med
strømpebukser, så ingen ser noen verdens ting.
