Humor uten moralsk kompass

99,9 prosent av Jimmy Carrs vitser gjør seg ikke på trykk. Tatt ut av konteksten – her: Olavshallen, drøy komiker, publikum som har betalt for å få akkurat denne typen humor – er Carrs vitser som å be om leven og fornærmede leserinnlegg.

Sex, overgrep, voldtekt, blotting, pedofili, pornografi, vold, mora til Henrik i salen; temaer som skaper god stemning når man vitser om det i lystige lag. Eller kanskje ikke.

For humor er avhengig av kontekst. Alt som skjedde i Store sal torsdag kveld, skjedde med samtykke. Ikke alle likte alt hele tiden, men publikum fikk det de hadde betalt for. At de som var der nå leser denne teksten og fniser over det de tror er ordspill, viser at det finnes en liten Carr i de fleste av oss.

Og selv om dette er humor uten moralsk kompass, usmakelig, hardt og oftest ganske ufint, så gjør Carr det med hjertet. Han vet hva han gjør. Det er bare en lek. Det er en måte å le av alt forferdelig som kan få hjernen vår til å brenne opp bare av tanken.

Carrs mesterstykke er hans samspill med publikum, når han legger ballen på publikums banehalvdel og ber dem dundre til med fornærmelser. Da blir det en ekstra spenning i salen, en annen uvisshet enn det frydefulle ubehaget. Da er han på sitt beste.

Neste år er han tilbake. Det er bare å begynne å glede seg. Og publikum bør bli langt bedre på «heckling». Onsdag kveld var det nesten pinlig.