Ida Dorthea Horpestad og resten av Blomst har holdt sammen siden de gikk på Trøndertun, men har nok hatt noen andre fokus i livet enn punkbandet sitt. For det har tatt noen år.

Albumet er spilt inn i Brygga studio, er produsert av Petter Haugen Andersen og har ankerfeste i melodiøs punk, med avstikkere til klassisk tungrock og mer moderne metall, og med både delikate blåsere (blant annet Kristoffer Lo) og to låter med Svartlamon hardkor.

Det er gjennomført proft, og tidvis (som i høydepunktet «Kompiser») fornemmer en virkelig den energien de har fått fortjent skryt for på konserter. Et sikkerstikk er «Cowboy og indianere», en låt som har vært med dem i mange år. At innledningsriffet på «Seile uten vin» minner sterkt om «Smells Like Teen Spirit» oppfattes mer som enn hyggelig gest enn nesten-plagiat. «Jeg er naken, under skallet», synger Ida. De norske tekstene er generelt gode.

Det som savnes på albumet merker en først på avslutningslåten «Sjømannsvisa», som byr på både luft og ettertanke. Endelig rom til å puste! Til tross for blås og mannskor fremstår albumet noe endimensjonalt, med mer roping enn sang, mer insisterende enn i hvert fall denne lytter hadde ønsket.

Anmeldt av OLE JACOB HOEL