Mens amerikanske anmeldere til dels var svært begeistret for denne musikk-biopicen, lanseres den rett på dvd/strømming i Norge. Det siste er det lett å forstå. Selv om det knapt har levd en mer innflytelsesrik musiker enn James Brown siste 100 år, er nok filmen om ham mest for et amerikansk publikum og/eller nære venner av musikken.
Filmen spenner episodisk over de fleste perioder av hans liv, fra trøblete oppvekst og ung fengselsfugl, via gullalder som en av popmusikkens største fornyere, til hans mer eksentriske og tvilsomme sider, mest synlige i siste del av karriere og liv. Et problem ved filmen er at den farer med harelabb over det meste, både på godt og ondt.
Den store styrken til «Get on Up» er Chadwick Boseman i hovedrollen, samt en vilje og evne til å skildre hvordan James Brown og hans sentrale medspillere smeltet soul og jazz til funk utover 60-tallet. Regissør Taylor er mest kjent for «Barnepiken»(«The Help») fra 2011. Som den lider «Get on Up» av at filmen vil si så mye viktig og ladet om amerikansk svart-hvitt-fortid at dramaet blir vel bredpenslet, med en historie bedre og viktigere enn filmen.
Et sted mellom lignende filmer om Ray Charles og Johnny Cash har «Get on Up» en del for dem som er interessert i musikken, artisten eller epoken. For dypere innsikt i noen av delene, bør man nok søke andre kilder. Scenen hvor et purungt Rolling Stones måper til effekten av James Brown, er et godt blikk på pophistorien.
